Hvor dum går det an å bli
Antageligvis finnes det ingen grense. Det finnes øyeblikk i bridgelivet ( ellers også antagelig) da du bare vil synke ned og forsvinne uten å etterlate spor. Et slikt øyeblikk opplevde jeg på spill 78 i Veteran-par.
| Spill 78 Ø/Ingen |
K J3 QJ9532 A853 |
||
| J3 AT4 K864 K962 |
A98752 9876 - QJ4 |
||
| QT64 KQ52 AT7 T7 |
|||
| Vest | Nord | Øst | Syd |
| 2 hj | pass | ||
| 2 sp | 3 ru | 3 sp | 3NT |
| pass | pass | pass |
Makkers 2 hjerter-åpning viser 4-kort hjerter og lenger spar (7-10 hp). Hans 3 spar viste ganske sikkert 6-kort.
Utspillet var spar knekt til konge og ess og mer spar til damen. Ruter ess og ruter ti fikk beholde stikket, jeg stakk den tredje og spilte mer ruter til bordet. Hjerter knekt satt jeg helt korrekt over, og på ruterstikkene var makker flink og kastet sparene sine. Jeg lot to kløvere gå.
Så ble jeg spilt inn på hjerter ess og skal selvfølgelig fullføre det korrekte motspillet med å legge kløver konge i bordet. Helt viljeløst datt kløver ni ned på duken, en oppgitt spillefører stakk med esset og spilte fargen igjen. Makkers og spilleførers ansikter hadde to helt forskjellige uttrykk da min hjerter ti kom til syne og ga spilleren hans niende stikk for + 38 i score.
Så ble jeg spilt inn på hjerter ess og skal selvfølgelig fullføre det korrekte motspillet med å legge kløver konge i bordet. Helt viljeløst datt kløver ni ned på duken, en oppgitt spillefører stakk med esset og spilte fargen igjen. Makkers og spilleførers ansikter hadde to helt forskjellige uttrykk da min hjerter ti kom til syne og ga spilleren hans niende stikk for + 38 i score.