fikk jeg høre i dag. Nå er ikke jeg den som klager over utur og manglende glid, men i bridge må en sitte litt i dytten for å kunne vinne. I det lange løp får en selvsagt som fortjent, men her ble jeg og Martin hardt straffet synes jeg.
  

Geir   Martin Tom   Snorre       1kl pass 1hj pass 4hj pass 4NT pass 5sp pass 6hj pass pass pass		De aller fleste var i slem, men mange hadde åpnet med 1NT i syd. Det er sikkert riktig, men jeg liker ikke ha stålmaks for NT-åpniningene mine. Ikke fordi det er noe galt i å ha maksimum, men mest for at makker skal kunne passe med en balansert åtte-poenger uten å misse utganger i ett kjør. Ikke sikker alle er enige den logikken, men det er så. Kanskje er ikke denne hånda overmaks heller, selv med 17hp, fine honnører og to tiere. Ingen femkort trekker ned. Der syd åpnet med 1NT, spurte makker med Stayman og 6hj ble spilt fra syd. Jeg åpnet med 1kl og var superfornøyd når makker svarte 1hj. Nå hoppet jeg til 4hj og viste 18-19 balanserte. Hånda hadde vokst med hjerterfarge hos makker fordi nå var dobbeltonen min godt mulig et pluss. Fra syds hånd er kontrakten ubetelig, men Tom Høiland grukket vel og lenge før han falt ned på ruter 9. Det var blink, men Martin ga ikke opp. Ruteresset og spar til tieren for å få kastet begge ruterne. To beit og alle poengene til kretsmesterne. Kontrakten er faktisk bedre fra nord. Ruterkongen kan sitte hvor som helst og med ruter ut fra øst kan en gjøre et valg i bordet. Bommer en, er sparkappen sjanse nummer to. Med ruter ut fra vest må en gjette med en gang om det er fra kongen eller om en heller skal stille med esset og ta sparfinessen med tieren. Små marginer.