etter tidvis svært god spilling. Jeg kommer forhåpentligvis tilbake med noen spill.

Resultater finner du i feltet til høyre. 

Dette er en av bridgeteoriens mest diskuterte tema. Du har denne fargen:

E10987

K654

Du legger ned kongen og øst følger med damen eller knekten. Nå sier teorien om begrensa valg at du skal ta finessen gjennom vest i neste stikk. Begrunnelsen er at hvis øst hadde hatt DJ dobbel, kunne han like godt lagt det andre kortet i fargen. Når han visselig fulgte på med honnøren sin, var det derfor sannsynlig at han ikke hadde noe valg. Sannsynligheten for at dette stemmer, er størst når det mangler fiire kort i fargen, men selv med både fem og seks kort ute, er det matematisk korrekt å spille slik selv om sannsynlighetene næremer seg hverandre når det er flere kort ute.

I gårsdagen kamp i 6.runde i NM lag kom disse kortene:



Vest skulle spille 6hj etter at nord hadde meldt inn spar og spilte ut kløverdamen. Kongen i bordet vant og så la de fleste spilleførere ned hjerteresset og en honnør kom på. Ser du isolert på hjerterfargen, er beste spilleplan nå å ta for ruteresset, stjele en ruter, hjerter til åtteren, spar til esset og hjerter til nieren. Nå blir det fire hjerterstikk i bordet, en ruterstjeling på hånd, fem kløverstikk og to esser. Tilsammen 12.

Men hva er det som gjør at denne gangen stemmer ikke kartet helt med terrenget?

Jo, det er fordi at en god spiller i syd vil legge en hjerterhonnørogså fra DJx. Når spillefører så kapper på åtteren, spiller syd en tredje hjerter og spillefører mangler dermed et stikk. Det vil bli en rutertaper til slutt.

Dette forutsetter imidlertid at syd er våken og klarer denne falsecardingen. Hvis syd alltid legger "ekte", er planen med å spille på honnør fjerde foran matematisk korrekt.

Her er kortene og siden jeg spiller selv i dag og ikke har mer tid til å skrive nå, så skal du få dagen på deg til å gruble. Det er en pris for turneringas beste spill i sikte hvis du finner beste spilleplan.  (Bruk kommentarfeltet)

Vi som har lønnet arbeid får ikke all verdens tid til å følge med det som skjer på BBO før mørket senker seg. Jeg er lærer som dere kanskje vet og hvis noen tror at streiken handler om å få gå hjem kl 14, så skal jeg fortelle deg at det handler om å få lov til å jobbe når det er mest behov. For eksempel at du som har små barn skal slippe å komme på foreldrekonferanse kl 13.30 eller at poden din skal få igjen norskstilen eller matteprøven sin noen få dager etter han har levert. Skal jeg måtte gå hjem kl 15.30 hver dag, er ingen av disse tingene mulig. Å rette en bunke matteprøver tar både en og to kvelder, gjerne helga også. Alle andre oppfordrer til fleksibilitet når det gjelder arbeidstid, så skal en yrkesgruppe tvinges inn i et rigid system som ikke passer for noen? Er det ikke rimelig at de som har jobbet to seine kvelder på onsdag og torsdag kan ta 14.45 bussen på fredag siden elevene da har gått hjem?

Dette var et partsinnlegg og jeg skal ikke ta betalt for linjene over, Knut Brinchmann.

I Tyrkia spilles det svært god norsk juniorbridge. Etter BBO-kamper legges filene ut på nettet og da kan vi i ro og fred se på hvert eneste spill. Jeg er rett og slett imponert over det våre gutter presterer. Kina, som de eldste møtte, spilte både aggressivt og godt. Lilkevel ble de får lette når Ellingsen, Eide, Grude og Hegge satte inn sluttspurten. 

Her synes jeg Kristian Barstad Ellingsen kom med et panserbud og fikk fortjent belønning. 



Kineserne satt press på Norge, men det løste vest på en glimrende måte. 5NT betyr "Pick a slam" og viser at han kan spille flere steder. Harald Eide hadde allerede vist fem hjerter og foreslo å spille kløver. Med f.eks 5-5 io rødt, ville han kunne meldt 6ru. Denne gangen ble vi fortjent belønnet når hjerteren satt 4-1. Spar ut og 6hj går beit i praktisk bridge. Det skjedde på det andre bordet. 6kl derimot hadde mye bedre trumf og hjerteren 4-1 var ikke noe problem å håndtere. GLIMRENDE!!

Så er det Espen Flått og Christian Bakke som melder en fin 6hj. Uavgjort i denne kampen, men i U25 var det bare ett bord som fant slemmen.



Kineserne bar aggressive hele tiden og satt press på det norske laget. I spillet under var de i 5kl før NS fikk sjansen til å utveksle nok informasjon. To udobla beiter var billig mot 4sp hjem på det andre bordet. I Norge pleier vi ikke melde inn med vest sine kort, i alle fall ikke mot en passet makker. Derfor gikk det 1sp - 1NT - 4sp hos kineserne.

 av Roald Mæsel

Jeg må si jeg ble noe overrasket da vårt flaggskip , Bridgelandslaget i åpen klasse, uttalte at de dro til EM i bridge uten klare resultatmål.  Jeg hadde ventet meg mange reaksjoner på dette, også fra ledelsen i Norsk Bridgeforbund. Så langt er det stort sett Snorre som har stilt spørsmålstegn ved dette.     

For en prestasjonsgruppe, enten det gjelder i idrett eller i næringslivet virker det ikke å ha satt seg konkrete mål noe underlig på meg.  Som mangeårig leder i næringslivet har jeg alltid vært opptatt av at vi må ha tydelige og ambisiøse mål for vår virksomhet.  Den enkelte må vite hva som forventes og bli målt i forhold til det.  Min erfaring at den ansatte faktisk ønsker at det blir stilt krav og at resultatene blir fulgt opp.  

Hvorfor er det viktig å sette seg konkrete mål?  Jo, fordi blant annet flere studier viser at en kommer lengre når en setter seg mål i forhold til at man ikke gjør det.  Dessuten er det slik at når en underveis ikke ligger an til å nå målene, er det enklere å skape forståelse for at korrektive tiltak må iverksettes for at en skal nå målene.  

I bridge betyr det at dersom en ligger an til ikke å nå målene, må en gjøre grep som til eksempel  "toppe" laget, eventuelt vurdere å endre meldestil.  

Norges landslag i åpen klasse har i mange år ligget helt i toppen i Europa.  Selv uten Geir og Tor på laget synes jeg ambisjonen til et norsk landslag bør være Topp 6 i et EM. Resultatene i kvalifiseringen i det siste EM viste at det laget vi stilte med har de kvalitetene som skal til for å hevde oss i toppen.  Litt tøffere matching av laget internasjonalt, så er vi der vi bør være.  

Men da bør vi også være tydelige og uttale at det faktisk er målet!  

Med vennlig hilsen

Roald Mæsel