Den uheldige engerdølen var en habil spiller, og av og til kunne han trekke frem mer avanserte triks fra skjorteermet. Han ventet egentlig bare på et gyldent øyeblikk der alle endelig ville se hans uovertruffenhet ved bridgebordet.
I følgende spill ble han spillefører i 6 hj i syd. Vest spilte ut liten ruter til kongen i bordet. Det var flere veier frem; kanskje kunne spar-dame sitte foran knekten, kanskje ville hjerterdame falle. Kløveress fulgt av kløverdame ville etablere stikk i kløver.
Den uheldige engerdølen likte å spille med trumfkontroll og tok for ess og konge i hjerter. Det var dermed opplagt at øst ville få et hjerterstikk. Han kunne selvfølgelig trumfe en ruter, men fortsatt ville han bli i manko av stikk. Hva hvis øst satt med nøkkelkortene? Både kløver-kongen og spar-damen? Aiai, det ville bli et spill for magasinene!
Den uheldige engerdølen fortsatt nå fint med to ganger ruter til stjeling og kløver hjem til stjeling. Situasjonen var dermed blitt denne:
Den uheldige engerdølen spilte nå med nysgjerrighet en liten hjerter til østs dame. Hvis det nå satt slik han håpet ville da vel alle forstå at han var helt konge ved bordet? Øst var innspilt og prøvde seg med en liten spar. Denne gikk helt hjem til bordet og kontrakta var hjemme!
"Deilig!", tenkte vår venn før realitetene innhenta ham. Ved siden av lå kona i dyp søvn under dyna, og utafor vinduet mjaua katta og ville inn. Så mye for et par spill på telefonen før natta kommer....
