PLANLEGGING

Når det foreleses om spilleføring i bridge til ferske spillere anbefales de ofte å legge en spilleplan før de går i gang med spillet. Det er helt klart et veldig godt tips. Det er imidlertid ikke alltid så lett å planlegge, for spillet går som regel frem og tilbake. Det er uoversiktlig og mange ting kan skje. Motparten må slippes inn, og det blir forskjellige scenarier alt etter hva de da spiller tilbake/skifter til.

Derfor har jeg mange ganger hevdet at å spille lilleslem eller storeslem egentlig er enklere enn å spille delkontrakter og utganger. I en slem er det av og til kun en sjanse, andre ganger noen få muligheter til å få kontrakten. Det er ganske oversiktlig. Er det snakk om storeslem kan jo ikke motparten slippes inn i det hele tatt, og det er «bare» om å gjøre å finne ut hva slags sjanse(r) som foreligger for å kunne få fatt i kontraktstikket. I en delkontrakt (eller utgang) må vi nesten alltid slippe inn motparten, kanskje flere ganger for å få etablert stikkene våre. Derfor er det ikke så lett å legge en detaljert plan for hele spillet. Så stikk i strid med hva mange tenker er delkontrakter og utganger vanskeligere å spille en slemmer!

Mitt tips når det gjelder planlegging er å i alle fall tenke seg godt om før en starter å spille en kontrakt. Ikke start spillingen før du har en idé om hva du ønsker å gjøre; hvor du vil forsøke å få fatt i de nødvendige stikkene dine? Men, og det er et stort MEN:

Du kan ikke låse deg helt i den første planen!

Idet motparten slippes inn og det kommer et kort tilbake kan plan A vise seg å være håpløs. Eller idet du oppdager en litt uventet sits i en farge kan spillet bli helt annerledes enn du tenkte først. Du må derfor ha en plan B, eller i alle fall stoppe opp og tenke en gang til idet viktig og kanskje uventet informasjon kommer utover i spillet. Du må også justere planen din alt etter hva motspillerne finner på.

Det spillet du i dag får prøve deg på et godt eksempel på akkurat dette.

DAGENS SPILL

Vest spiller ut kløver 9, norsk fordeling. Du legger liten fra nord, og øst vinner første stikk for kløver 10 før han skifter til spar 3 til knekten, kongen og esset. Spilleplan?

Det ser veldig ut som om utspillet er fra nieren dobbel, og øst har i så fall AKJ10 i fargen. Du kan telle 1+6+2+0 stikk = 9. Hvor kan det tiende stikket komme fra?

Å godspille ruterfargen med ess-konge og en stjeling vil ikke fungere selv om fargen sitter 3-2. Det er ikke noe inntak til nord unntatt eventuelt i andre hjerterrunde. Da vil en motstander fortsatt ha igjen (minst) en trumf så en godspilt ruterfarge kan ikke utnyttes på den måten.

Det er en mulighet pga. nords trumfbeholding. Å stjele en taper på den «korte» trumfhånden gir jo ekstra stikk. Det er ikke ofte dobbelton trumf er et slikt potensiale, men her er det slik. Du kan kanskje få stjålet den fjerde kløveren!

Planen blir å gjøre det, og om du spiller kløver nå med det samme går dette bra om de vinner og spiller spar. Du spiller i tredje stikk en liten kløver fra nord. La oss si øst vinner stikket med knekten og spiller spar dame. Da trumfer syd og spiller nok en kløver. Senere trumfes den fjerde kløveren, og det ekstra trumfstikket blir det tiende stikket (syv trumtstikk i alt).

Du ser den gode planen og spiller kløver fra nord i tredje stikk. Men øst er dessverre en god motspiller og ser hva det er du prøver å få til. Han stikker med kløver knekt og spiller ikke spar, men skifter til trumf! Ouch…

Motspillet forpurrer plan A, for idet du stikker tilbakespillet i trumf og eventuelt spiller en tredje runde kløver til vinner øst og spiller enda en trumf. Da blir du hengende med den fjerde kløveren, og fire kløvertapere gir en bet.

Det er en liten sjanse for at øst som eventuelt kommer inn i tredje kløverrund har singelton trumf, men hvis ikke går dette galt for spilleføreren.

Har du en plan B?

Potensialet i ruterfargen må ikke helt glemmes. Merk at du nå har et godt bilde på kløversitsen, mest sannsynlig dobbelton hos vest fra start, og fire kløver hos øst. Det betyr at vest ikke har flere kløver nå. Merk også at øst passet i åpning og har vist 8 HP i kløver og trolig 2 HP i spar, for vest la i spar konge i andre stikk, og øst (som spilte spar 3) har trolig damen. Om han også har ruter dame blir det 12hp, og da ville han normal åpnet. Dette er ikke bombesikkert, men det ser veldig sånn ut.

Sjansen er at vest har ruter dame. Idet øst er så «frekk» at han finner trumf tilbake og ødelegger plan A skifter du fot! Trumfen tas ut i tre runder (vest har tre hjerter, øst to). Så spilles ruter knekt. Det er ikke en finesse, for du mangler jo tieren. Men vest må dekke, gjør han ikke det lar du knekten seile og tar elleve stikk (ruteren går i så fall om knekten vinner stikket) idet hele spillet ser slik ut fra start:

Vest dekker imidlertid ruter knekt med damen, og forsvaret har fortsatt en stopper. Men du har enda en joker i ermet, da lar du vest få for ruter dame! Han har jo ikke flere kløver igjen, og forsvaret kan ikke få tak i flere kløverstikk. Samme hva vest spiller nå har du nå en godspilt ruterfarge hos nord, og forsvaret får kun de to kløverstikkene de allerede har fått samt ett ruterstikk(!).

Spillet ble en fin fight mellom spillefører og øst, men syd vant til slutt fordi hun klarte å justere planen sin etter hvordan spillet utviklet seg.

HVOR ER DET MEST POENG Å HENTE?

Vi har de siste dagene her i bloggen sett på noen veldig spesielle varianter. Vakre motspill, eller spektakulære spilleføringer kan faktisk være ganske logiske, men likevel vanskelig å komme på fordi det kan innebære å spille kort som normalt ikke er riktig. Eksempler på det er Merrimac Coup og Deschappeles Coup hvor ugarderte honnører må spilles, for eksempel som vi så i gårdagens blogg, å skifte til en ugardert kongen fra kongen tynt fjerde. Normalt er det ikke riktig å gjøre slikt, men heller spille en liten unna en honnør minst tredje. Den type coups er morsomme og vakre, men man skal være klar over at de forekommer sjeldent. Det samme er tilfellet med de mest avanserte skviser og slikt.

Det er mye oftere det handler om relativt enkel logikk – sunn fornuft - for å få fatt i sine stikk. Kontrakter med noen valg i vanlige motspill, eller ganske vanlige spilleføringer hvor det er mulig å gjøre feil hvis man ikke tenker seg godt nok om. Slikt forekommer hele tiden. De spilles bort mange flere poeng i de vanlige kontraktene, de dagligdagse spillene. Å unngå feil i spill hvor problemet egentlig var overkommelig er mye mer poenggivende totalt sett enn å forsøke å få til et av de sjeldne «avisspellene».

Alle hører vi ofte, og vi sier det selv også: «Jeg skulle ha skiftet til….», eller «Den kontrakten skulle jeg ha fått hjem». Det er den type vanlige spill som er «bread and butter» for alle turneringsspillere!

DAGENS SPILL

Her er et sånt spill fra en lagkamp.

Syd åpner med 1NT (14-16) og nord melder 3NT.

Du spiller ut hjerter 2 (norsk fordeling), eller hjerter 5 om du og makker bruker fjerde høyeste. På liten fra nord legger makker nieren og syd stikker med damen. Spillefører går på ruteren og du vinner med esset.

Hva vet du nå, og hva gjør du?

Først tenk gjennom hva du kan forvente hos makker. Han (øst) har ca. 3-5 poeng (spillefører har jo 14, 15 eller 16). Du vet ganske sikkert at makker har hjerter 10, for om syd har tieren ville han (normalt) stukket med det kortet, ikke esset. Derfor ser det ved første øyekast «safe» ut å spille mer hjerter, men det er helt feil motspill.

Du vet nemlig mye mer.

Løsningen her forutsetter at makker på østs plass har i alle fall et minimum av bridgekunnskaper. Hvis makker spiller normal bridge vet han at i tredje hånd skal det spilles «høyt for makker» med småkort i bordet. Hvis han har høyere kort i hjerter enn 10-9 vil han legge det kortet, for eksempel spille på kongen fra K-10-9, eller esset fra A-10-9. Det være helt fatalt motspill å legge nieren fra slikt da forsvaret kanskje har en haug med hjerterstikk å ta på direkten om utspillet er fra A-J eller K-J femte. Da får spillefører helt unødvendig for damen dobbel eller tredje hvis ikke øst hopper på med sin største. «Høyt i tredje hånd», «høyt for makker» -- grunnregler!

Altså har ikke øst noen hjerterhonnør. Siden du vet at spillefører har AKQ i hjerter vet du også at han har minst ni stikk så snart han kommer inn med tre stikk i hjerter, fem ruterstikk og kløver ess. Det går altså ikke å bete denne utgangen med å spille mer hjerter eller skifte til kløver. Eneste betesjanse er i spar, og det skal ikke mer til enn at makker har kongen fjerde.

Da spillet forekom så hele spillet slik ut, en langt fra usannsynlig sits:

Hvis vest ikke «sover i timen» skifter han til spar og Ø/V tar beten med fire sparstikk.

Det kan hende skiftet til spar gir spillefører ett ekstra stikk om han har spar konge og ikke så mye i kløver, men sparskiftet kan ikke dytte på kontrakten. Derfor bør vest forsøke å bete utgangen som er mye mer poenggivende i lagkamp enn å dytte på ett overstikk.

SIGNALER OG LOGIKK

Noen samspilte makkerpar vil kanskje legge Lavinthalbetydning i østs ruterpåspill, men det som er viktigst er bruken av logikk som forteller vest at sparskift er det eneste som kan bete denne utgangen. Lavinthal, Smith-Peter og andre signaler kan være nyttige, men ingen signaler tar helt bort nytteverdien av sunn fornuft/logikk!

Et makkerpar kan tjene mye på gode avtaler når det gjelder signaler. Det er imidlertid ufattelig mange variasjoner, og det er "farlig" hvis man er for fleksibel slik at noen gang er det fordeling, andre ganger i lignende situasjoner brukes styrke/svakhet, Lavithal, eller Smith-Peter osv. Alt for ofte vil de to motspillerne tenke forskjellig og en hører etter spillet at den ene tolket et påkast som Lavinthal, den andre sier etterpå: "Jeg bare la fordeling, jeg". Hvis det skal spilles avansert i signalene vil det kun fungere om makkerparet har jobbet godt med posisjonene og har klare regler for når et signal skifter til et annet. Anbefalingen blir derfor å bruke sunn fornuft og logikk først og fremst. Mange motspill kan løses ved hjelp av det, uansett hva makker følger på med!