Da jeg var ung og uhyre interessert i bridge ble det lest noen tusen sider om spillet. Gamle VM-bøker var inspirerende, ikke minst fordi en kun lese om spill hvor verdenseliten gjorde feil! Svenske Jannerstens forlag ga dessuten ut glimrende lærebøker i det såkalte «Bridgeakademin», og en av dem var Boken om Skvis som forklarte den litt mystiske spilleteknikken på en forståelig måte.

En god lærebok fra 70-tallet

Dagens spill er hentet fra Midt-Trøndelag krets sin lagturnering på BBO. Mønsteret i spillet kunne godt vært hentet fra en av mine favorittboker fra gamle dager.

Allan Livgård og Terje Aa meldte seg opp i den gode slemmen 6 kløver med Allan (øst) som spillefører. Det verste utspillet er hjerter (nord har kongen). Om det utspillet slippes til nords konge avhenger slemmen av å tippe kløveren. Toppe, eller kongen først for deretter å ta finesse? De to måtene å spille en sånn farge på gir omtrent samme sjanse, det er nesten 50/50, men uten noen indikasjoner er det litt større sjanse å toppe etter damen med ni kort til sammen i fargen enn å ta finesse.

Hvis syd finner hjerterutspillet, kan det være en variant å gå opp med esset. Kontrakten står jo om kløveren ordner seg, og det er ikke over selv om det er kløvertaper hvis ikke det tapes ett stikk med det samme. Sparfargen kan noen ganger gi to hjerteravkast før forsvaret får komme inn.

Syd spilte imidlertid ut ruter som gikk til åtteren hos nord og østs konge. Hva er beste spilleplan derfra?

Å satse på godspilling av sparfargen er en god plan. Allan spilte kløver ess, spar konge og kløver til kongen. Da viste det seg at nord hadde startet med trumfdamen tredje og nå hadde krav på trumfstikk. Fortsettelsen ble spar ess med avkast av en hjerter, så spar til stjeling. Sitter sparen 4-3 (eller damen dobbel) er alt i orden. Selv om en av dem har damen fjerde i spar får spillefører satt opp den femte sparen som gir avkast for nok en hjerter, og forsvaret får kun trumfstikket. Dette førte ikke frem siden hele spillet så slik ut fra start:

Siden spar satt 5-2 med damen femte hos syd kan ikke ekstra sparstikk godspilles og det blir en taper i hjerter i tillegg til trumftaperen. Livgård vant likevel slemmen da syd uforståelig kastet ruter dame idet spillefører ga bort trumfstikket til nord. Det unødvendige påkastet ser mest ut som en BBO-feil(?), kanskje et såkalt "miss-click"? Da nord kom inn på kløver dame måtte han nemlig spille unna ruter knekt opp i vests A-10, eller spille fra hjerter konge som ble hva han gjorde, og da ga hjerter dame stikk! Det var vel ikke helt ufortjent å notere slem siden det var en god kontrakt, men likevel et heldig gevinstspill som kunne fått motsatt fortegn.

Selv om hjerterutspill er hakket bedre for forsvaret var ruterutspill godt nok siden nok en ruter idet nord er inne på trumfdamen bryter forbindelsen for en fin skvis som ville fungert med for eksempel spar ut.

La oss si syd spiller ut spar til østs konge. Utspillet ser ikke ut til å gi bort noe ekstra, men forskjellen er at spillefører får beholde sine rutere som er nødvendig som overgangen i sluttposisjonen. Hvis spillefører etter sparutspill til kongen bommer trumfen og går i gang med å sette opp sparfargen vinnes likevel for egen maskin om han gjetter riktig til slutt. Sitsen i spar oppdages, og trumfstikket gis bort til nord. Han kan skifte til ruter som vinnes med kongen. Nå tar spillefører av seg hjerter ess (Vienna Coup), trumfer en spar til for å komme seg over til syd, og spiller resten av trumfene. Idet spillefører har kun en trumf igjen ser det slik ut:

Sluttposisjonen er en klassisk tosidig skvis. På kløver 5 må syd holde spar dame og følgelig må han ned på singel ruter. Da forsvinner spar knekt fra vest, det kortet har gjort sin nytte som trussel mot syd. Så er det nord sin tur til å føle presset. Han må jo holde hjerter konge om ikke damen skal gi stikk. Dermed blir det kun en ruter på han også med to kort tilbake, og spillefører tar de to siste stikkene i ruter som plutselig sitter fordelt 1-1 hos N/S!

Med ruter ut og ruter tilbake idet nord er inne brytes forbindelsen til denne tosidige skvisen.

Valg: hvilken skvis?

Det elegante sluttspillet kommer ikke helt av seg selv, for spillefører må gjette hvem som har hjerter konge. Hvis nord som her har det kortet og syd altså allerede er plassert med spar dame er situasjonen som tegnet for en tosidig skvis. De må holde hver sin farge, og ingen kan holde den tredje fargen (ruter). 

Det er slik at om skvis skal fungere må det være en overgang til begge sidene for at stikk som blir til idet motstanderen må forsake seg skal kunne hentes.

Her kunne det altså vært slik at syd satt med både spar dame og hjerter konge. I så fall må det en enkel skvis til mot han. For at den skal fungere må hjerter ess få ligge der borte og hjerteren gi overgang i sluttposisjonen. Ruterstikkene må tas for å få innkassert nok stikk slik at syd blir presset til gi opp ett av holdene. Om det spilles på det, og det sitter slik, vil sluttposposisjonen bli slik (altså forutsatt at syd har hjerter konge):

Her forutsettes altså at nord er den som holder ruteren, men syd er alene om å holde begge majorfargene. Østs siste kløver spilles, og syd er ferdig. Han må enten kaste spar dame, eller blanke hjerter konge før et kort legges fra vest. Kaster han hjerter forsvinner spar knekt fra blindemann, og spillefører avslutter med to hjerterstikk sidne kongen på dt tidspunktet er singel.

De to mulige skvisene må utføres litt forskjellig, og rekkefølgen stikkene tas i de to variantene forpurrer det hele hvis en velger feil skvis. Det er altså ikke alltid nok å kunne sin skvis-teori, det må av og til gjettes litt også.