Avansert søk


NM FOR PAR: KVAM - HARTVIGSEN vant etter jevn sluttspurt

Årets gullvinnere i NM for par heter Espen Kvam og Hallgeir Hartvigsen fra NBF Møre og Romsdal Krets. 

Dette er Hartvigsens første NM-medalje, men Kvam har flere av sorten og vunnet parfinalen tidligere sammen med Terje Lie. Lie var selv med i gullkampen nok en gang, og han ledet utover søndagen sammen med Nils Kåre Kvangraven. Da det stoppet opp for dem ble det ledig på toppen, og Kvam-Hartvigsen benyttet anledningen til å ta føringen som de holdt helt inn selv om det ble nokså jevnt til slutt. Vinnermarginen til far og sønn Lars og Harald Eide (Hedemark og Oppland) på sølvplass var 19,3 poeng som kanskje høres ut som en grei margin, men det er faktisk ikke mye med mulighet for fra +23 til -23 i hvert spill. 

På tredjeplass kom Stein Statle - Espen Torp (Lofoten og Vesterålen) som stort sett var med i toppsjiktet gjennom hele finalen. 

Here resultatlisten, bulletiner osv. finner du her. 

 (Foto: Marcus Bruno)

PALLEN: Øverst står gullvinnerne Hallgeir Hartvigsen (t.v.) og Espen Kvam. Nede til venstre er Harald og Lars Eide som vant sølv, og til høyre bronsevinnerne Espen Torp (t.v.) og Stein Statle 

De spillene jeg fikk med meg som "bakspiller" på BBO viste solid og god parbridge av vinnerparet. De var veldig nøyaktige, og det var en rekke delkontrakter hvor de fikk med seg maks omtrent hver gang. Det er sånn grunnlaget for å vinne parturneringer legges. Men bak kom sterkt spurtende far og sønn Eide, og selv om Kvam-Hartvigsen hadde en grei ledelse før siste runde var det langt i fra over. Og avgjørelsen kom først i aller siste spill. (Giver nord, alle i sonen)

Med middels på de to første spillene i siste runde måtte Eide-Eide få til et kanonspill til slutt om det skulle kunne bli gull. Og de var sammen med kun ett annet par i 3 grand med disse N/S-kortene hvor 5 ruter i teorien er en bedre utgang da den normalt står om det kun er en taper i ruter i tillegg til spartaperen. I 3 grand er det - igjen i teorien - håpløst, spesielt med hjerter ut.

Og hjerter kom ut fra vest, men da nieren ble lagt fra nord feilet øst og la i damen. Det er riktig motspill kun om utspillet er liten fra AKxx(x). Å legge liten koster ikke stikk selv om syd har A-x hvor i så fall nieren vinner stikket, for da får han etter hvert to stikk i fargen om øst legger i damen også. Legges liten hjerter fra øst har forsvaret enkelt minst fem stikk.

Siden øst altså la damen ble J-5 gjenværende en stopper til i hjerter. Det skal enda litt mer til før det blir ni stikk siden både ruter og kløver sitter skjevt, men det ramlet inn ni stikk og +600. Det viste seg å gi ren topp, +23, og dermed var det en viss mulighet for å gå forbi Kvam-Hartvigsen. 

Lederparet startet siste runde med to bra spill, men kunne kanskje ikke føle seg helt sikre på hvordan det lå an i gullkampen før det aller siste spillet. (gjentar diagrammet)

Etter nords Multi-2 ruter endte N/S i 5 ruter. 

Se kun på øst sine kort og jeg spør: bør øst (Hartvigsen) doble?

Det er sannelig veldig fristende, men kanskje litt farlig? Syd kan kanskje være renons i spar, og selv om spar ess gir stikk kan det en sjelden gang kanskje være mulig at doblingen fører til at spillefører får løst trumfen uten å måtte gi bort to stikk der. Det er dog veldig lite sannsynlig. Syd har helt sikkert veldig mange ruter, og det er ikke trolig at spillefører har mulighet for å løse denne ruteren (trumfen) uten å måtte avgi to trumfstikk. I lagkamp er det i hvert fall tryggest å passe, men å doble vil ofte føre til en god del ekstra poeng i parturnering.

Her var det to rutertapere og en spartaper. Men igjen snakker vi om teori. Husk at nord var spillefører, så motspilleren ser kun sine egne kort og syd sine. 

Øst spilte ut sin single kløver og ba kanskje en stille bønn om at blindemann (syd) ikke skulle komme ned med renons i spar. Han ble bønnhørt på det. 

Det er litt farlig å stole helt på hva som skjer under BBO-overføringer da det av og til hender at operatøren ikke helt får med seg småkortene som faktisk blir spilt ved bordet. Kløverutspillet gikk til nords nier. I andre stikk kom ruter 3 fra nord. Bør øst splitte, dvs. legge i ruter 9 eller 10? 

For oss som så alle kortene er det enkelt. Men man skal huske dette skjer i tempo, og øst må bestemme seg fort. Ifølge BBO-filen la øst ruter 5 som gir spillefører en sjanse. Hvis det hadde skjedd (liten fra øst) og spillefører hadde bedt om ruter 7 ville gullmedaljene havnet på Hamar, for det ville gitt +750 til N/S for 5 ruter doblet med elleve, og ren bunn til Ø/V. Spillefører la - igjen i følge BBO-referatet - en stor ruter, og da måtte det blir to rutertapere og en bet. Pluss 200 ga faktisk kun +1 til vinnerparet, men det var godt nok. Det hadde holdt med +100 for en udoblet bet også slik det så ut til slutt. Hvis kontrakten er udoblet har ikke spillefører noen som helst sjanse til å finne på noe spektakulær i ruter.

Av og til lønner det seg å sjekke med de involverte før det skrives om spill, for en liten tastefeil på BBO kan gjøre at det iaom er referert ikke er korrekt. En liten prat med nybakt norgesmester Espen Kvam og fikk informasjon om hva som egentlig skjedde. Og Hartvigsen gjorde ingen feil i dette spillet!

Hvis øst legger i ruter 9 eller 10 i første trumfrunde er nemlig spillefører sjanseløs. Han stikker med honnør hos syd og kan ikke komme seg over til nord for å ta den dype ruterfinessen. Og det skjedde altså ved bordet, øst la i ruter 9 i første ruterrunde.

På kløverutspillet som sett fra vest sin side trolig var en singelton la vest sin minste kløver for å indikere hjerter konge. Hartvigsen så dermed at spillefører ville bli låst i bordet (syd) og la i ruter 9.

Kan det bli feil av øst å legge i en stor ruter (9 eller 10)?

Det kan ikke bli feil hvis nord har benektet en maks 2 svake 2 åpning. Og svaret 3 hjerter på syds spørsmål 2 grand viste minimum med spar. Men hvis nord kunne hatt en maks svake 2 med spar kunne kanskje spillet sett slik ut:

Vest og nord har altså byttet noen få kort, hjerter knekt og konge som tilsynelatende ikke har noe med saken å gjøre (men har faktisk det), og vests har fått ruter 8 i bytte med ruter 4.

Det gikk altså kløver ut til nieren, så ruter 3 fra nord. Hvis øst med denne sitsen legger i nier, eller tier stikker syd med honnør og noterer seg at vests åtter faller. Han tar så for hjerter ess før han spiller spar til knekten og esset. Øst må så hjelpe nord inn igjen. Øst har igjen A-10-5 i ruter, og ruterfinesse med syveren ordner så saken for spillefører. Om spillet hadde sett slik ut ville å legge ruter 5 i første ruterrunde gjort at øst får sikret seg sine to trumfstikk. 

Med denne sitsen er ruter 5 riktig kort å legge, men med den marginalt forskjellige sitsen som faktisk var der da spillet forekom ville ruter 5 vært et feilspill!

Slik som dette så dog ikke spillet ut, og vinnerparet gjorde også her som de hadde gjort en lang stund, spilte støtt og solid frem til en velfortjent seier. 

 

 

 

 

 

Statutter for æresmedlemskap

Statutter for æresmedlemskap

 

I Bridgekameratenes æresmedlems-bok kan man finne følgende statutter som ble nedtegnet av Hans Skaug på 70- eller 80-tallet:

 

”Hederstegnet kan tildeles medlemmer av klubben for fortjenestefullt arbeid innen klubbens administrasjon og for hedrende representasjon utad.

 

Videre kan hederstegnet tildeles personer som står klubben nær, og som ved sin virksomhet har støttet klubben på en fremragende måte.

 

Hederstegnet har bare en grad.”

 

Under klubbens 50-års jubileumsfeiring på Grand Hotell i 1984 introduserte formann Hans Skaug en ny grad av hederstegn, nemlig en lavere grad av æresmedlemskap. Den nye graden fikk navnet ”Vil og kan-medaljen”, og ble delt ut til blant andre Torbjørn Andvik og Alf Petter Pettersen, som ble klubbens første norgesmestre for par året før. Denne nye graden fikk således karakter av å være både en ”stepping stone” på veien til et fortjent æresmedlemskap for klubbens uselviske administratorer, og en måte å hylle hedrende representasjon utad på.

 

 

Under Bridgekameratenes 60-års jubileumsfeiring på Sole i 1994, introduserte klubbens leder Tommy Sandsmark og hans styre et helt nytt jubileumskonsept, der æresmedlemmer og resipienter av vil og kan-medaljen ble slått til riddere av Bridgekameratene. Regelverket ble totalt omarbeidet og det er dette konseptet Bridgekameratene bruker den dag i dag.

 

Tildeling av hederstegn skjer under en høytidelig seremoni som kanskje best kan beskrives som et møte i losjen med någå attåt. Forskjellen ligger imidlertid i den humor det hele er pakket inn i. Hver kandidat blir beskrevet i muntre ordelag, og får seg tildelt en devise (dvs. et kort smedevers) som slett ikke alltid er spesielt snill.

 

På styremøte i april 1995 og senere vedtatt av årsmøtet i 1995 ble dette ny ordlyd for statutter for Bridgekameratenes æresmedlemskap:

 

Bridgekameratenes Hederstegn.

 

1.                  Bridgekameratenes Hederstegn består av en gullmedalje med klubbens gullmerke midt på, og ordet ”Æresmedlem” i halvsirkel gravert inn over klubbmerket. Medaljen henger i et bånd med gullkant øverst. Båndet skal være i de norske nasjonalfarger, og på gullkanten øverst skal resipientens navn graveres inn. Hederstegnet skal bæres godt synlig under alle sosiale tilstelninger.

2.                 Hederstegnet inngår som en del av Bridgekameratenes Ridderskap, og resipienten regnes som ridder av høyeste grad (med titelen Æresmedlem). Medaljen skal normalt kun deles ut hvert 5. år under middagen på en jubileumsfest, slik det er foreskrevet i ”Statutter for Bridgekameratenes Ridderskap” og i ”Seremoni under hederstildeling”. Ved force majeur kan styret vedta at medaljen kan deles ut under en vanlig årsfest, da dog i en fullstendig seremoni.

3.                 Overrekkelsen av hederstegnet skal ledsages av et ridderbrev med en egen devise, spesielt tilegnet resipienten. Denne devisen skal ha et humoristisk tilsnitt, som gjerne noe malisiøst karakteriserer resipienten.

4.                 Hederstegnet er klubbens høyeste utmerkelse, og kan tildeles Bridgekamerater med minst 10 års sammenhengende medlemskap som tilfredsstiller minst to av følgende krav:

a.      Har ytet særedeles fortjenestefullt arbeid innen klubbens administrasjon.

b.     Har representert klubben særdeles hedrende utad.

c.      Har støttet klubben på en fremragende og uegennyttig måte gjennom tid.

5.                 Et medlem som har titelen ”Æresmedlem” har rett til å spille gratis i alle klubbens turneringer og til å gå gratis på alle klubbens tilstelninger.

6.                 Alle medlemmer kan foreslå kandidater for hederstegnet. Slike forslag skal gå gjennom styret, og skal ledsages av en skriftlig begrunnelse for forslaget.

7.                 Foran hvert 5-års jubileum skal Bridgekameratenes styre sette ned en ”Hederstegn-komité”, bestående av minst 2 styremedlemmer, supplert med minst 1 æresmedlem. Denne komitéen har til oppgave, på bakgrunn av innkomne forslag og/eller på eget initiativ, enstemmig å foreslå og begrunne for styret hvem som skal tildeles hederstegnet.

8.                 Styret skal deretter godkjenne de foreslåtte kandidater, og plikter å gi ”Vil og Kan-komitéen” skriftlig begrunnelse for eventuelle avslag. Styret kan ikke legge til andre kandidater enn de som er blitt foreslått av ”Vil og Kan-komitéen”.

 

Hederstildeling ble vedtatt av årsmøtet i 2002 og innsatt noe forenklet i Bridgekameratenes vedtekter. (Ikke desto mindre gjelder fremdeles vedtaket fra årsmøtet i 1995) Dette er det som nå står i vedtektene:

 

§ 2-15

 

a.     Bridgekameratenes Hederstegn har to grader, ”Æresmedlemskap” og ”Vil og Kan”.

 

b.     Klubbens høyeste hederstegn består av en gullmedalje med klubbens gullmerke midt på, og ordet "ÆRESMEDLEM" i halvsirkel gravert inn over klubbmerket. Medaljen henger i et bånd med gullkant øverst. Båndet skal være i de norske nasjonalfarger, og på gullkanten øverst skal innehaverens navn graveres inn. Hederstegnet skal bæres godt synlig under alle klubbens sosiale tilstelninger.

 

c.     ”Vil og Kan”-medaljen er en rund medaljong i hvitt og farger med klubbens merke og inskribert med ordene ”Vil og Kan”. Medaljen skal bæres godt synlig under alle klubbens sosiale tilstelninger.

 

d.     Overlevering av hederstegnene inngår som en del av ”Bridgekameratenes Ridderskap”, og innehaverne regnes som riddere av Bridgekameratene av høyere grad (Æresmedlem) og av lavere grad (Vil og Kan). Hederstegnene skal normalt kun deles ut hvert 5. år under middagen på en jubileumsfest, slik det er foreskrevet i "Statutter for Bridgekameratenes Ridderskap" og i "Seremoni under Hederstildeling". Ved spesielle omstendigheter kan styret vedta at hederstegnene kan deles ut ved andre anledninger, men i en fullstendig seremoni.

 

e.     Overrekkelsen av hederstegnene skal ledsages av et ridderbrev med en egen devise, spesielt tilegnet mottageren. Denne devisen skal ha et humoristisk tilsnitt som karakteriserer mottageren, gjerne noe malisiøst.

 

f.     Æresmedlemskap er klubbens høyeste utmerkelse, og kan tildeles bridgekamerater med minst 10 års sammenhengende medlemskap som tilfredsstiller minst to av følgende krav:

 

        *      har ytet særdeles fortjenestefullt arbeid innen klubbens administrasjon.

        *      har representert klubben særdeles hedrende utad.

        *      har støttet klubben på en fremragende og uegennyttig måte gjennom tid.

 

        Et medlem som har tittelen "Æresmedlem" har gratis medlemsskap, rett til å spille gratis på alle klubbkvelder og går gratis på alle klubbens sosiale tilstelninger.

 

g.     ”Vil og Kan” er klubbens nest høyeste utmerkelse, og kan tildeles bridgekamerater og ikke-medlemmer som tilfredsstiller minst to av følgende krav:

 

        *      har ytet fortjenestefullt og uselvisk arbeid for Bridgekameratene over tid.

        *      har gjort svært meget for klubben i en spesiell anledning.

        *      giennom såvel ord som handlinger har demonstrert  at de både ’’Vil’’ og ’’Kan’’.

 

h.     Foran hvert 5-års jubileum skal Styret sette ned en Hederstegnskomité bestående av minst 1 styremedlem og minst 1 æresmedlem. Denne komitéen har som oppdrag, på bakgrunn av innkomne forslag og/eller på eget initiativ, enstemmig å foreslå og begrunne for styret hvem som skal tildeles hederstegn.

 

i.      Alle medlemmer kan foreslå kandidater for hederstegnene. Slike forslag skal gå gjennom styret eller direkte til Hederstegnskomitéen, og skal ledsages av en skriftlig begrunnelse for forslaget.

 

j.      Styret skal deretter godkjenne de foreslåtte kandidater, og plikter å gi Hederstegnskomitéen skriftlig begrunnelse for eventuelle avslag. Styret kan ikke legge til andre kandidater enn de som er blitt foreslått av Hederstegnskomitéen.