Dette innlegget er ikke en invitt til debatt. Det er kun et slags hjertesukk om hvordan debatten rundt NBF sin plan for årets festival har blitt i flere onlinetråder. Her blir det ikke særlig med argumenter om årets bridgefestival bør være sånn eller slik, eller om eventuelle negative/positive effekter av restriksjonene. Dette er mer betraktninger sett fra langt hold, og kanskje en oppfordring om at den norske bridgefamilien står samlet og prøver å være positive til det som skjer og vil skje i det som fortsatt er et «annerledes-år». Selv om denne bloggen er på NBF sin side handler alt i dette innlegget om undertegnedes personlige betraktninger.

Hvis du allerede nå begynner å synes dette innlegget virker uinteressant og for mye synsing, føleri og lite tydelige argumenter, ikke les videre. Det blir ingen diskusjon her. Så lenge denne bloggen skrives av meg er kommentarfeltet for klagenemda og andre (som er velkomne til kontakte meg på annen måte også), og i hovedsak for å diskutere bridgen som er beskrevet. (Skulle du likevel ha behov for å si noe til meg, eller kanskje kritisere dette innlegget, ta gjerne kontakt med meg personlig) 

Covid har ført til at ting blir annerledes. Også når det gjelder bridge er alt annerledes. I 1,5 år har det mange steder ikke vært «vanlig» bridge slik vi har vært vant med. Online bridge har vært et for mange velkomment substitutt, men flertallet ønsker seg tilbake slik det var, bridge face-to-face, møte venner og oppleve det fine sosiale med å være på turnering eller festival.

Norge har lyktes bedre enn mange andre land når det gjelder Covid, og selv om det har vært lock-downs og masse restriksjoner osv. har det en del av denne merkelige perioden vi har lagt bak oss vært mulig å spille bridge face-to-face også.

New Zealand hvor jeg bor er også i en bra posisjon når det gjelder covid, men også ganske strengt i perioder selv om det omtrent ikke finnes Covid her. I 2020 ble vår festival (NZ Congress) kansellert. I år vil den bli arrangert om ikke noe uforutsett skjer. I perioder ble andre store turneringer til stor skuffelse kansellert, men nå har det vært et halvår hvor bridgen har fungert tilnærmet normalt. Og det viser seg at «ordentlig» bridge er det flertallet vil ha, og ikke særlig overraskende har det vært rekordstor påmelding til turneringene. Det samme gjelder nok i Norge også. Interessen for den kommende norske bridgefestivalen virker å være enormt stor.

Men Covid og restriksjoner er ikke over. NBF har derfor vært nødt til å lage et opplegg under vanskelige forhold for store arrangement, med begrensninger. Men bridgeforbundets vilje til å få til festuken for bridgefolket har vært stor, og tydelig. Det er jeg sikker på at alle er glade for.

Å lage et opplegg for store arrangement med de begrensinger som må følges kan neppe være enkelt. Det må bli vanskelige prioriteringer, og det fører til at Ivar Aasens «Til lags åt alle kan ingen gjera» blir veldig relevant.

Hvordan bridgefestivalen er planlagt skapte en debatt som slik jeg ser det utviklet seg litt ubehagelig å følge.

Debatt er i utgangspunktet fint, og nødvendig. NBF bør tåle både ris og ros, og det tror jeg de gjør. Det er bare det at når debatter foregår online så har det en tendens til å ta av. Mange debattanter blir emosjonelle og sporer helt eller delvis av. Det blir personlig. Det kan bli stygt. Debatten rundt årets bridgefestivals form har vel ikke vært helt fryktelig, ikke så stygg som mange andre debatter online, særlig de som handler om politikk.

Jeg har for lenge siden gitt opp å følge med på alt folk lirer av seg, og i alle fall ikke deltatt i slike online-kranglinger, for det er det det ofte utvikler seg til - krangling. En ser til vanlig oppegående mennesker slenger ut av seg sylfrekke kommentarer, og ikke sjelden veldig negative personkarakteristikker av meningsmotstandere osv. Sakens kjerne forsvinner gjerne i alt grumset. En ser kommentarer som «du har ikke mye mellom ørene» og enda verre ting. Det er ikke debatt. Det er sjikane. Debattantene forvandles til nett-troll.

Så galt har det vel ikke vært i den debatten om bridgefestivalen, men det begynte å ligne litt på andre stygge debatter.

«Det må være lov så si meningen sin», er et vanlig argument. Det er jeg enig i hvis man holder seg til sak. For meg er retten til å si hva man mener hellig, selv om, eller kanskje nettopp hvis man er uenig med flertallet. Den retten er noe jeg alltid har satt høyt siden jeg som ung gutt begynte å tenke på litt annet enn bridge og fotball. Ibsens Dr. Stockman (fra En folkefiende) ble et idol for meg. «Sterkest er den som står alene» og alt det der. Å være modig nok til å si meningen sin selv om de fleste andre mener noe annet er bra! Å være konform, være automatisk enig med de fleste andre uten å tenke selv er ikke bra, og i større sammenheng kan konformitet til og med være farlig. En favorittscene fra film er da Brian i Life of Brian taler til folkemengden som forfulgte han i troen på at han var Messias. Brian må etter hvert tale til følgerne sine og sier «dere er alle individualister». Folkemengden svarer konformt, i kor: «Vi er alle individualister». Kun en mann rekker hånden i været og sier «ikke jeg».

Det er lov å si hva man mener selv om alle eller de fleste andre er uenige. Men ytringsfrihet betyr ikke at man alltid MÅ si noe om alt! Dessuten er det mange måter å si ting på, og der skjærer det seg ofte, særlig online. Mange som slenger ut kommentarer om dette og hint hver dag ser ikke ut til å forstå det. Retten til å si sin mening bør ha noen begrensinger, spesielt når det gjelder form. Man må holde seg til saken!

Når det ytres noe i en diskusjon eller samtale så er det alltid «messenger» og «receiver». Litt sånn smertelig vet jeg endel om det. Som bridgeskribent som av og til skriver så blekket skvetter skjer det av og til at på farta blir setninger klønete, og kanskje om noe som ikke har direkte å gjøre med bridgen som beskrives. Slikt kan til og med såre noen selv om det på ingen måte var ment sånn som det ble oppfattet. Noen ganger har jeg fått passet mitt påskrevet. Det skjedde for eksempel nylig. Ofte er det messenger/receiver mekanismene som er i aksjon, men heldigvis, med litt godvilje fra alle parter kan som regel det hele oppklares.

Sånn mis-match mellom sender og mottaker forkommer ofte i diskusjoner online, og da kan kommentarfelt og debatter bli riktig stygge. Det er ganske vanlig å ikke være klar over at det som blir ytret ikke alltid blir oppfattet akkurat slik som det var ment. Da blir det krøll. Det glemmes fort at det som postes kanskje ikke kommer ut sånn som det var inne i ens eget hode. Så kommer det gjerne et litt bitende svar, og så kaster den andre seg over tastaturet og slenger noe tilbake mot det igjen. Det blir en ond spiral, stygt, usunnt og lite konstruktivt.

Bridgen er som en stor familie. Å spille bridge gjør at man får mange ulike slags venner. Det er noe av det fineste med bridgen. Erlend Skjetne beskrev det på en god måte i en bok han ga ut nylig, hvor hovedrolleinnhaveren var bridgespiller, dette om at i bridgen kan bankdirektøren kan bli venn med bomsen. En får alle slags venner ved å spille bridge, ulike personligheter og fra ulike sosiale lag. Bridgen er nesten som et klasseløst samfunn. Og det er supert! Det er derfor det smerter litt å se at bridgespillere går i strupen på hverandre i en debatt som for så vidt har sin berettigelse, men egentlig er om noe som er bra for de som utøver hobbyen vår.

Mange av disse kranglefantene er bridgespillere jeg kjenner godt, mine venner, og folk som jeg trodde var venner med hverandre. I noen tilfeller også i denne debatten om bridgefestivalen blir det til munnhuggeri, personkarakteristikker og nærmest sjikane. Deprimerende lesing for meg i alle fall. I ett tilfelle var to personer som jeg begge regner som mine venner fullstendig i klinsj. En klok kommentar som stoppet det smått pinlige munnhuggeriet var: «på tide å roe ned nå – begge to» Det har blitt slik nå til dags at mye måles i «likes» på internettet. Det er kanskje ikke så tilfeldig at den kommentaren var blant kommentarene som fikk flest «likes» i den tråden…

Alt jeg sier her betyr ikke at jeg mangler forståelse for at det er ulike synspunkt om hvordan bridgefestivalen bør være i, skal vi si dette «hvileåret». Det eneste alle må være enige i og akseptere er at årets festival må bli annerledes. Jeg skal ikke gå særlig inn på de forskjellige argumentene og har heller ikke fulgt hele debatten som oppstod forleden. Men jeg så at det var noen innlegg i starten hvor det ble stilt spørsmål som har sin berettigelse. For eksempel virker det naturlig å spørre om det er riktig at NM turneringene beholder sin status når det er begrensninger i hvem som får delta, og fjorårets vinnere kanskje ikke engang får sjansen til å forsvare titlene sine. Kanskje kunne statusen «NM» vært endret. Hvis det er riktig som noen hevder at det er argumentert med at NM-turneringen på festivalen uansett ikke har så høy status som andre NM så er det kanskje litt uheldig. Det er riktig at NM for par, NM for klubblag og Seriemesterskapet er de mesterskapene som har høyest status i norsk bridge. Men NM turneringene på festivalen har status som NM de også med titler og medaljer. Å la de turneringene beholde NM-statusen fordi de uansett ikke har så høy status vil kunne gjøre at de turneringen blir enda mindre prestisjefulle.

Hvor mye betyr egentlig det kan man spørre.

Lite synes jeg, for det er uansett et «hvileår». Det må være lov å håpe at det allerede i 2022 blir muligheter for å avholde bridgefestival på vanlig måte, uten restriksjoner.

Jeg ville likt å se at de som er mest negative i denne debatten kan se litt mer stort på det. Se fremover, og ta det positive i at det vil bli mulig å møtes for å spille bridge, møte venner og oppleve festivalfeelingen igjen! En av mine beste norske bridgevenner var på tråden forleden. Han sa: «Jeg vet ikke hva jeg får spille, men gleder meg kjempemasse til festivalen uansett».

Heldigvis er det trolig mange som føler det samme som han. Derfor håper jeg så mange som mulig kan være positive og glade for det de får denne gangen, en litt annerledes bridgefestival. Jeg synes NBF gjør et godt og ærlig forsøk på å få til noe til glede for bridgefolket. Vær glad for det. 

Lykke til på Lillehammer!

Den 23.august starter kvalifiseringen til VM som etter planen skal avvikles på vanlig måte i Salsomaggiore, Italia i slutten av mars og begynnelsen av april 2022.

Mesterskapssiden for EUROPEAN QUALIFICATION finner du her.

Norge stiller i alle klassene i VM kvaliken, OPEN, LADIES, SENIOR og MIXED.

Mesterskapet er også kvalifisering til European Champions Cup.

Etter hyggelige dager med «face-to-face»-bridge på Norsk Bridgefestival blir det i disse viktige turneringene som kommer tilbake til skrivebordet og computeren for våre landslagsspillere. Mesterskapene skal nemlig spilles online på plattformen RealBridge. Men det blir ikke å sitte hjemme i godstolen hjemme i stua som man ofte gjør når det spilles online. Spillerne må møte på et bestemt sted hvor det vil av sikkerhetsmessige hensyn være streng kontroll og godkjente observatører.

De jeg har snakket med sier noe i retningen «Det er hva det er», de må finne seg i at det ikke blir den spesielle mesterskapsfølelsen det bruker å være når spillere fra alle nasjonene møtes etter eller annet sted. Blir det noen mesterskapsfølelse i det hele tatt?

Det tror jeg.

Selv fikk jeg til en viss grad testet dette da WBF (World Bridgefederation) Zone 7 for noen måneder siden arrangerte play-off finaler i alle klassene mellom New Zealand og Australia. Zone 7 er jo en mini-sone (4 nasjoner), men både WBF og EBL (European Bridge League) fulgte godt med på det som var en slags prøveklut for arrangement av denne typen.

Mange både vanlige turnerings- og klubbspillere i Norge har blitt vant med de forskjellige online-plattformene, også RealBridge. RealBridge har den fordelen at man ser motspillerne (WebCams) så det blir litt mer likt «face-to-face». I lagkamper kan man også bruke en skjermfunksjon slik at du kun ser motstanderen på egen side av skjermen, omtrent som det foregår om man fysisk sitter i samme rom og spiller med skjermer.

Jeg liker ikke så godt online bridge. Men min følelse under den nevnte play-off kampen var at dette var alvor, dette var litt mer likt sånn som det er til vanlig når det spilles mesterskap. Det ble litt krøll i noen kamper i starten da enkelte spillere ikke var komfortable med teknikken. Det ble en god del «undos» dvs. at man ber om å få gjøre om en opplagt feilmelding (tastefeil), eller feiltasting av ett kort hvis det åpenbart kun skjedde pga. «fat fingers». I vår kamp surret en australer mye i starten. Min makker som hadde han på sin side fortalte at det i perioder var et underlig styr. På et tidspunkt ble det riktig komisk, og turneringsleder måtte hjelpe spilleren. TL stod i noen tilfeller faktisk bak spilleren og tastet kortene han ba om!

Vel, det er hva det er. Pandemien ser ut til å påvirke (bridge)livene våre enda en stund.

Hva kan vi vente oss av Norge i denne VM-kvaliken?

ÅPEN KLASSE

I åpen klasse er Norge regjerende mestere, og de tok bronse i det påfølgende VM. Dermed må de regnes blant favorittene. En liten bekymring er det åpne lagets innsats i Nordisk hvor det gikk veldig galt, dog med en litt annen lagoppstilling enn hva Norge var ment å stille med i den turneringen som nå skal spilles. Meningen var at lagets ankerpar de siste årene, Brogeland-Lindqvist skulle inn på laget etter at de ikke var med i Nordisk. De har imidlertid meldt forfall med gyldig grunn.

I Online European Qualification stiller dermed Norge med dette laget i OPEN:

NPC (non playing captain) er Tolle Stabell, og Stein Bjertnes er coach.

Jeg tror den svake innsatsen i Nordisk var et engangstilfelle. Likevel (jeg håper jeg tar feil), jeg tror ikke de vinner denne gangen. (prove me wrong, please) Men om laget hever seg fra innsatsen i Nordisk bør det være et godt håp om at de kvalifiserer seg til VM.

I mange år var Helness-Helgemo det åpenbare ankerparet for Norge før de flagget ut og spilte for Monaco. For det laget var de også topp-paret etter min mening, og om de finner toppformen i VM-kvaliken bør det se lysere ut for Norge.

Favoritter i OPEN blir nok Nederland som stiller med et beinsterkt og rutinert lag. Sveits blir også sterke, det er Zimmermanns «nye» profflag med ett nederlandsk og ett polsk topp-par i lagoppstillingen.

Det er en del litt ukjente navn på flere lag. Så kanskje Norge kan være med helt der oppe likevel?

Sverige og Danmark virker å ha sterke lag og vil gjøre det bra.

Tilbake etter suspensjon

En kontroversiell sak har oppstått idet Fulvio Fantoni står oppført på Italia sitt lag. Fantoni og makkeren Nunes var blant hovedrolleinnehaverne i den voldsomme jukseskandalen for noen år siden. Antall år med den straffen (suspensjonen) de fikk har gått, og selv om Fantoni og Nunes ikke får lov å spille sammen ser det ut til at Fantoni er godtatt både av det italienske bridgeforbundet og EBL. Dette har ikke gått upåaktet hen og noen ønsker boikott.

Sabine Auken og Roy Welland var ment å delta i kvalifisering for Tyskland sitt lag, men de trakk seg pga. at Fantoni er godtatt som spiller i den kommende turneringen. Mer om denne saken kan du lese om mange steder, bl.a. på bridgesiden bridgewinners, her og her. 

Jeg har fått bekreftet at forfallet fra Brogeland-Lindqvist ikke er pga. boikott selv om det spekuleres i det i internasjonale bridgeforum.

DAMER

Det norske damelandslaget har hatt en flott fremgang i flere år. I forrige EM ble det bronse. I VM 2019 ble det sluttspill, men tap i kvart’en mot Nederland som blir et av favorittlagene også i dameklassen i den kommende kvaliken.

Danmark, Sverige, England, Polen og Frankrike er andre topplag. Og nå har jeg sikkert glemt en eller annen nasjon som kan være med i toppen.

Det norske laget ser slik ut:

Anne-Lill Hellemann er NPC.

Dette er samme lagoppstilling som i de foregående mesterskapene. Denne gjengen har fått seg meget god internasjonal erfaring etter hvert. Det norske damelandslagets og norsk damebridge fine utvikling har på ingen måte stoppet.

To tredeler av det norske damelandslaget viste fin form under bridgefestivalen da det ble bronse i NM Monrad Lag. F.v.: Fuglestad, Heskje, Harding og Vist

Mye kan skje, det er åpent, men jeg tror Norge Damer kvaller til VM.

SENIOR

Norges seniorlag er veldig erfarent:

Sverre Johnsen vil fungere som PC (Playing Captain).

Denne rutinerte gjengen kommer til å gjøre det bra.

MIX

Her er den norske lagoppstillingen i klassen for mix-lag:

Dette er også meget erfarne spillere. Det vil overraske meg om de ikke gjør det bra.

De åtte beste nasjonene kvaller til VM i hver klasse. Arrangørnasjonen Italia er sikret plass, så om Italia kommer blant de åtte beste blir de som tar 9.plassen med. Dessuten er Europa førstereserve hvis en kvalfisert nasjon fra en av de andre sonene ikke benytter plassen sin. 

Det bør bli ett eller flere norske lag som kvaller til VM. Med full klaff kan Norge kvalle i alle fire klassene.

Det blir spennende dager, og spillingen vil såvidt jeg vet bli mulig å følge online, men av sikkerhetshensyn sannsynligvis med såkalt delayed vu-graph.

Dette spillet handler om en normal utgang siden N/S har 25 HP til sammen, men en svært marginal utgang som såvidt kan vinnes om motspillet er ganske normalt.

Det er ikke mer enn akkurat for utgang her, men det hjelper litt på at vest spiller ut en liten hjerter til nieren og syds knekt. Hvis kløveren hadde vært maks heldig fordelt ville det nå vært ni stikk. Og det er også tre ruterstikk på en måte, men kun ett inntak hos nord, så det går ikke å få tatt to ruterfinesser. 

Inne på hjerter knekt i første stikk tas kløverfinessen, liten til knekten, eller kanskje med esset først også liten til knekten. Øst kommer inn på kløver dame og spiller hjerter til syds ess. Kløveren testes og sitter i alle fall pent, så det blir tre kløverstikk. Den fjerde kløveren tas. Begge motspillerne kaster en ruter. Nå tas ruterfinssen som holder, og dette er igjen:

Nå kan spillefører satse på at ruter konge sitter igjen singel, men det er helt usannsynlig. Syd må for å vinne spille spar. Da går det bra hvis syd danner seg riktig bilde av hvordan det sitter.

La oss si vest stikker opp med spar ess og spiller mer spar. Øst får for spar 10, men så må enten spiller ruter slikt at den andre finessen kan tas (og det blir 0+3+3+3=9 stikk), eller spille spar konge og mer spar slik at damen gir det niende stikket.

La os i stedet si vest stikker opp med spar ess og spiller hjerter. I det stikket er øst ferdig, offer for en skvis (skvisinnspill). Forsvaret har fått to stikk. Øst har igjen tre spar og to ruter og må kaste en spar om ikke spillefører skal få sjansen til å toppe ut ruter konge. Med 2-2 i spar og ruter hos øst stikker syd med sin siste hjerterhonnør og spiller spar. Øst kommer inn, kan ta ett stikk til i spar, men må så må han spille ruter til syds saks. Det blir ni stikk med tre i hver av fargene hjerter, ruter og kløver da også.

Endelig, la oss si vest legger liten spar idet det spilles spar fra syd i diagramsituasjonen. Åtteren legges fra nord, og øst vinner med tieren. Han kan ikke spille ruter, det gir tre ruterstikk total til spillefører og ni i alt. Så øst må spille spar til vest sitt ess. Vest kan ikke spille ruter heller, og må nå spille hjerter. En lignende skvis-innspillsituasjon oppstår. Nå har forsvaret allerede tatt tre stikk. Idet vest frir seg med hjerter har øst K-J i spar og K-x i ruter. Han må kaste ett kort, og det blir spar knekt og ikke syd skal få to ruterstikk ved å legge ned esset. Syd vinner og spiller inn øst på den nå single spar kongen, og det er forsvarets fjerde stikk. Også da blir det ruter til saks til slutt, ni stikk.

Den siste måneden har jeg spilt noen sesjoner med en amerikansk dame (Geeske Joel, opprinnelig tysk) som nylig har flyttet fra California til New Zealand. I en turnering forleden fikk hun utlevert en vanskelig hånd å melde i aller første spill:

Hvordan ville du lagt opp meldingene med dette?

Noen vil kanskje åpnet med 2 kløver. Andre velger 1 ruter, men hva skal de i så fall melde i andre runde etter et svar fra makker?

Geeske åpnet med 1 ruter og fikk svaret 1 spar fra meg. Hva bør hun melde nå?

3 ruter er et alternativ, men det er sannelig en grov undermelding. Hopp til 3 ruter viser riktignok sterke kort, men det er ikke krav (viser ca. 16-17 poeng med sekskorts farge).

Hvis en hadde gitt syds kort til et ekspertpanel tror jeg ganske mange ville foreslått meldingen min makker valgte i andre melderunde, 2 hjerter – revers. Det viser egentlig fire-korts farge, men går an å forsvares som en nødmelding siden det ikke finnes gode alternativer?

Slike ekspertmeldinger med tre-korts farge er populære hos noen toppspillere hvis de har veldig spesielle kort som ikke passer for noen ting. Selv prøver jeg så godt jeg kan å unngå slikt da min erfaring viser at det som regel blir trøbbel. Makkeren vil ikke forstå hva som er på gang.

Reversen 2 hjerter er slik Geeske spiller naturlig og i prinsippet utgangskrav. Over den meldingen sa jeg 3 hjerter som viser litt verdier, med en veldig svak hånd og hjerterstøtte ville jeg sagt 4 hjerter. Hva nå?

Hun sa 4 ruter. Med det mente hun antagelig å forsøke å fortelle meg at 2 hjerter var en «fake-revers», og å avtale det sånn går kanskje an. Men i et nytt makkerpar går slikt ofte galt. Og jeg var ikke i det hele tatt på bølgelengde, og sa 4 hjerter. Nå burde hun kanskje passet, men forsøkte 5 ruter og mente å si; forstår du hva som er på gang nå makker?

Da skjønte jeg enda mindre, men burde kanskje forstått at det så slik ut?

Jeg tenkte imidlertid: hun er veldig sleminteressert og må ha en monsterhånd uten kontroll i kløver. Men hvorfor kontrollmelder hun ikke spar, for hun kan vel ikke mangle kontroll både i spar og kløver?

Noen har dog som en slags regel å ikke kontrollmelde i makkers meldte farge med singelton. Ikke visste jeg hva som foregikk...

Og hvorfor meldte hun ikke 4NT?

Hun mangler kløverkontroll, tenkte jeg og kom frem til at det måtte se omtrent slik ut:

---

AKQ6

AKQ10963

104

Som du kan se var det bildet av kortene hennes helt på jordet. Men om det hadde sett omtrent slik ut ville lilleslem i hjerter vært en fin kontrakt, for jeg hadde kløver ess. Og 6 hjerter ble hva jeg meldte. Geeske ga opp og passet. Fra hennes synsvinkel kunne godt dette være ganske så perfekt, hvis jeg hadde femkorts hjerter. Mye tenking, ingenting korrekt...:

Helt tullerusk, ikke sant?

Men etter spar ut fra vest mot syds 6 hjerter var ikke kontrakten til å rokke!

Utspillet ble vunnet og trumfesset presset ut. Siden vest ikke hadde flere spar fikk de ikke tak i sparstikk, og makker snellet raskt hjem 1+3+7+1 = 12 stikk. Eventyrscoren 980 med slike kort ga en nokså ufortjent topp i første spill.

Som du ser av computeranalysen (til høyre for syds kort i diagrammet) står det i teorien bare 5 hjerter. Men det forutsetter et komplisert motspill og det er et puslespill du kan prøve deg på selv.

Det var ett par til som vant slem, de spilte 6 ruter som også kan betes. Det er kanskje enklere å bete den slemmen. Det vest må gjøre er å spille ut kløver og så etter at spillefører har trumfet ut lasjere to ganger med hjerter ess. Spillefører har ingen overgang til den fjerde hjerteren og ender opp med 1+2+7+1 = 11 stikk.

Merk at i grandkontrakt er det teoretisk meste som kan vinnes ni stikk spilt av syd (kløverutspill), mens med nord som spillefører kan det vinnes to stikk mer. Det er også litt spektakulært.

Med spar konge i utspill mot nords grandkontrakt kan spillefører med åpne kort stikke med en gang og presse ut hjerter ess. Det blir i så fall tolv stikk (1+3+7+1= 12) fordi vest ikke har flere spar.

Hva med kløver konge ut mot grandkontrakt spilt av nord?

Da må spillefører lasjere kløveren, hvis ikke druknes i kløverstikk idet vest kommer inn på hjerter ess. La oss si øst skifter til spar konge. Den må - altså, alt dette er med åpne kort - stikkes med det samme. Selv om vest som ikke har flere spar lasjerer to runder hjerter kan han ikke nekte spillefører inntak til nord på kløver ess senere i spillet for å hente den fjerde hjerteren.

Det er alltid morsomt å få ren topp, men vi var veldige enige om at vi bør holde oss på utgangsnivå med slike kort neste gang…