Mens de fleste var over på parturneringsspilling i Austin, Texas var det onsdag slutt for Helgemo-Helness (LEVINE) sitt lag da de tapte semifinalen mot lag PALMA i lagturneringen SOLOWAY KO TEAMS. Det ble en jevn kamp.

Jeg spiller selv turnering fra torsdag til søndag og har ikke fått fulgt så godt med. Men mitt inntrykk var at laget med de to norske var uheldig i denne kampen, det kunne godt vippet motsatt vei. Marginen til slutt var 25 IMP )merk deg den) som ikke er mye i en 60 spills kamp.

Vi fortalte i forrige innlegg en veldig heldig lilleslem (6 RU) som ble vunnet av lag PALMA. Senere i kampen kom dette spillet, her med PALMA sitt par N/S:

De samme to som var heldige da de meldte en knallhard slem tidligere i kampen stoppet i dette tilfellet i utgangen 4 spar. 

Ville du likt å spille utgang, eller synes du det er en god slem?

En hjertertaper går på kløver ess. Den andre hjertertaperen blir det normalt vanskelig å bli kvitt. Så spar og ruter må ordne seg uten taper. Noen sa (på BBO) at begge fargene må sitte 3-2. Det er bare vrøvl. La oss si det kommer hjerter ut til esset. Kløver ess gir hjerteravkast. Nå spilles spar til esset og spar til damen. Hvis øst har knekten fjerde blir det bet. Men om vest har trumfknekten fjerde fiskes den opp (markert finesse etter to runder trumf), og da må ruteren sitte 3-2. Men om trumfen sitter 3-2 er det en sjanse slev med 4-1. Da stoppes uttrumfingen etter to runder. Så to store ruter. Hvis fargen sitter 3-2 tas den siste trumfen ut og resten står foruten det hjerterstikket de må få. Men om ruter sitter 4-1 har du med denne spilleføringen fortsatt en sjanse. Han som har singel ruter kan ha startet med dobbel trumf. Så han med fire ruter kan altså ha den uteværende trumfen og følge farge i ruter idet en tredje ruter tas, og en fjerde runde ruter trumfes med syds siste spar. Så kløver til stjeling, ut med den siste trumfen og ruterkvisten står. Så det er muligheter med 4-1 sits enten i trumf eller og i ruter. Det er riktignok en nokså hardmeldt slem hvis man prøver den, men sjanserik.

PALMA stoppet altså i utgang. Helgemo-Helness sine lagkamerater Levine-Wold meldte slem, men det  var uheldig denne gangen:

6 spar står med åpne kort, men da må det tas en finesse over østs spar knekt. Det er på ingen måte å spille med oddsen. Spillefører spilte korrekt, og gikk bet. Siden dette var en soneslem kostet spillet 13 IMP. Hvis slemmen hadde stått ville det blitt 13 IMP andre veien. Ja, så små marginer er det, 26 IMP i sving. Og du husker vel marginen LEVINE tapte med...?

BLUE RIBBON PAIRS er godt i gang og det har blitt spilt en dag kvalifisering og en dag semifinale. Både Kvangraven-Brekka og Brogeland-Bakke kvalifiserte seg for finalen (36 par) som skal spilles torsdag (starter torsdag kveld norsk tid). I neste innelgg skal du få en morsom historie fra den turneringen, fortalt av Nils Kåre Kvangraven.

Undertegnede så frem til en bridgefri helg, selv om det i helgen spilles sluttspill i en av de store turneringene her i New Zealand, Interprovincial Teams. Det er litt sammenlignbart med seriemesterskapet i Norge, lagene representerer hver sin sone (7 soner), men her nede er det strengere med hensyn til hvor du bor. Så makker og jeg kunne ikke stille i kvalifiseringen fordi han har flyttet til en annen sone. Fruen derimot, Faith Tislevoll stilte i kvaliken med NZ bridge sin Grand Old Lady, Jan Cormack som er over 80 år. De kom seg med på Auckland sitt damelag, og derfor blir det til at jeg følger med på bridge hele helgen likevel.

Jan som var en toppspiller i åpen klasse i mange år er en nokså spesiell gammel dame, en morsom og interessant karakter, veldig sta, men fortsatt en god bridgespiller selv om hun nok naturlig nok var bedre før. Så vidt jeg vet har hun spilt i internasjonale mesterskap i mer enn 50 år, og en gang vant hun visstnok en medalje i VM damepar. I dette spillet viste hun at gamle kunster ikke er glemt:

(Giver vest, alle i sonen)

Jan var i 4 spar som syd. Vest spilte ut en liten hjerter til esset. To runder trumf ble fulgt av den andre hjerterhonnøren, så hjerter til stjeling og kløver dame. Nå lå vest unna. Det ville vært litt bedre motspill å stikke og fri seg med kløver, men det kan gå bra for spillefører likevel.

Kløver konge i neste stikk ble stukket av vest som spilte mer kløver til tieren, knekten og stjeling. Cormack spilte seg nå over til nord i trumf, og dette var igjen:

Vest var ferdig, for nå fulgte liten ruter til nieren og vest sin tier. Hun måtte gi syd for ruter konge. Om vest hadde hatt en kløver eller hjerter til ville det ikke hjulpet forsvaret, for kløver/hjerter derfra ville vært til dobbeltrenons som ville gitt stjeling på den ene siden og ruteravkast fra den andre.

Det ble altså kun to rutertapere og en kløvertaper, +620 som Jan Cormack helt sikkert ville notert på samme måte i 1970.