Alle bridgespillere kjenner til den ubehagelige følelsen idet spillefører kjører i gang med langfargen sin og du som motspiller må gjøre mange avkast. Og det er ikke bare en følelse, i mange tilfeller er du rett og slett skviset, for mye å passe på. 

Skvis kan for mange virke komplisert. Og det er mange varianter av skvis som er komplisert, men det som alle bør tenke på som spillefører er akkurat den ukomfortable situasjonen motspilleren(ne) ofte havner i idet langfargen blir spilt.

Ikke sjelden oppstår en situasjon hvor en som har godspilt nok stikk til å bete en 3NT og har et ess som inntak også må passe på noe annet, og på et tidspunkt må han kanskje kaste ett av de godspilte stikkene for å holde stopperne i de andre fargene. Så snart han kaster et av de godspilte langfargestikkene sine kan du godspille deg de stikkene du behøver ved å presse ut det esset han har, for motspilleren har ikke nok stikk til å bete kontrakten din lenger. 

Prinsippet er altså: "Ta nån stikk så forsvinn det nån stikk". Hos motparten...

Noen ganger har motspillerne mulighet for å sake fornuftig, men alle vet hvor ofte det sakes feil i sånne situasjoner. Så "å ta nån stikk"- prinsippet er et enkelt, men viktig parturneringsvåpen også. Utallige ekstra stikk kommer på denne måten. 

Husk at det ikke alltid er sånn, og at du kanskje selv kan få trøbbel med å kaste på motsatt side av din egen langfarge. I noen tilfeller må du rett og slett slippe dem inn ganske tidlig i spillet og håpe at den som har inntaket og kommer inn ikke har de godspilte stikkene. Men veldig ofte er et altså lurt å ta stikkene i lanfargen.

Her er et spill fra en lagturnering i helgen hvor motspilleren på syds plass så optimistisk på det tidlig i motspillet, men så ble han utsatt for et voldsomt press. Da er det om å gjøre for motspilleren å finne ut raskt hvordan det ser ut og forsøke å villede spillefører. For i sånne spill dreier det seg for spillefører ofte om å "lese" sitsen mot slutten.

Nord spiller ut spar 8 mot vests 3NT. Syd ligger unna med esset, og vest vinner med kongen. Syd håper at vest har K-Q dobbel i spar. Hvis syd (eller nord) kommer inn tas i så fall for spar ess og alle sparene står. Men vest setter i gang med ruterfargen. Makker (nord) følger to ganger, så siden vest har femkorts farge må syd planlegge tre avkast. Nord hjelper til så godt han kan og legger styrke i hjerter. Syd vet at nord nepper har noe særlig mer. 

Hva bør syd kaste? Det er jo ikke særlig morsomt å blanke sine konger i sidefargene. 

En hjerter forsvinner raskt fra syd. Han kan kaste et par spar, for han behøver kun fire spar for å bete 3NT hvis han får komme inn på kløver konge, eller hvis nord får komme inn i hjerter og spiller sin siste spar.

Så hvis syd holder igjen fire spar blir det seende slik ut:

Spillefører vinner nå 3NT hvis han leser sitsen korrekt. Da tar han for hjerter ess og frir seg deretter elegant med spar 10. Syd kan ta fire sparstikk, men det er alt forsvaret får. Med to kort igjen må syd spille unna kløver konge slik at både damen og esset gir stikk, og spillefører vinner i alt 1+1+5+2=9.

Syd kunne holdt igjen fem spar, men da må han blanke begge kongene sine. I så fall kaster han en hjerter, en kløver og kun en spar på ruterstikkene. Hvis spillefører da leser sitsen feil og tror spillefører startet med seks spar og følgelig har igjen kun fire, kan han kanskje satse på det innspillet med hjerter ess fulgt av spar. Men det blir lang nese, syd tar fem sparstikk, og spillefører får kun det siste stikket for kløver ess. 

Syd kan altså bli offer for et slags skvisinnspill. Derfor kan det se ut som om det er bedre motspill å stikke med spar ess og spille nok en spar i starten. Men syd blir uansett utsatt for et kraftig press og kan ikke holde nok sparstikk. Blanker han kløver konge kan den toppes ut. Blanker han hjerter konge kan spillefører ta for esset og kongen kommer på, så simpelthen godspille hjerteren ved å gi nord som ikke har flere spar for hjerter dame. 

Mens de fleste var over på parturneringsspilling i Austin, Texas var det onsdag slutt for Helgemo-Helness (LEVINE) sitt lag da de tapte semifinalen mot lag PALMA i lagturneringen SOLOWAY KO TEAMS. Det ble en jevn kamp.

Jeg spiller selv turnering fra torsdag til søndag og har ikke fått fulgt så godt med. Men mitt inntrykk var at laget med de to norske var uheldig i denne kampen, det kunne godt vippet motsatt vei. Marginen til slutt var 25 IMP )merk deg den) som ikke er mye i en 60 spills kamp.

Vi fortalte i forrige innlegg en veldig heldig lilleslem (6 RU) som ble vunnet av lag PALMA. Senere i kampen kom dette spillet, her med PALMA sitt par N/S:

De samme to som var heldige da de meldte en knallhard slem tidligere i kampen stoppet i dette tilfellet i utgangen 4 spar. 

Ville du likt å spille utgang, eller synes du det er en god slem?

En hjertertaper går på kløver ess. Den andre hjertertaperen blir det normalt vanskelig å bli kvitt. Så spar og ruter må ordne seg uten taper. Noen sa (på BBO) at begge fargene må sitte 3-2. Det er bare vrøvl. La oss si det kommer hjerter ut til esset. Kløver ess gir hjerteravkast. Nå spilles spar til esset og spar til damen. Hvis øst har knekten fjerde blir det bet. Men om vest har trumfknekten fjerde fiskes den opp (markert finesse etter to runder trumf), og da må ruteren sitte 3-2. Men om trumfen sitter 3-2 er det en sjanse slev med 4-1. Da stoppes uttrumfingen etter to runder. Så to store ruter. Hvis fargen sitter 3-2 tas den siste trumfen ut og resten står foruten det hjerterstikket de må få. Men om ruter sitter 4-1 har du med denne spilleføringen fortsatt en sjanse. Han som har singel ruter kan ha startet med dobbel trumf. Så han med fire ruter kan altså ha den uteværende trumfen og følge farge i ruter idet en tredje ruter tas, og en fjerde runde ruter trumfes med syds siste spar. Så kløver til stjeling, ut med den siste trumfen og ruterkvisten står. Så det er muligheter med 4-1 sits enten i trumf eller og i ruter. Det er riktignok en nokså hardmeldt slem hvis man prøver den, men sjanserik.

PALMA stoppet altså i utgang. Helgemo-Helness sine lagkamerater Levine-Wold meldte slem, men det  var uheldig denne gangen:

6 spar står med åpne kort, men da må det tas en finesse over østs spar knekt. Det er på ingen måte å spille med oddsen. Spillefører spilte korrekt, og gikk bet. Siden dette var en soneslem kostet spillet 13 IMP. Hvis slemmen hadde stått ville det blitt 13 IMP andre veien. Ja, så små marginer er det, 26 IMP i sving. Og du husker vel marginen LEVINE tapte med...?

BLUE RIBBON PAIRS er godt i gang og det har blitt spilt en dag kvalifisering og en dag semifinale. Både Kvangraven-Brekka og Brogeland-Bakke kvalifiserte seg for finalen (36 par) som skal spilles torsdag (starter torsdag kveld norsk tid). I neste innelgg skal du få en morsom historie fra den turneringen, fortalt av Nils Kåre Kvangraven.

De siste dagene har det blitt spilt kvalik og semifinale i BLUE RIBBON PAIRS i US FALL NATIONALS. De to norske parene Kvangraven-Brekka og Brogeland-Bakke har begge kommet seg til finalen som består av 36 par. Resutlatene finner du her.

Kvangraven er jo en erfaren bridgeskribent, og i morges fikk jeg et LESERBREV med en morsom historie fra semifinalen. Det får du her.

________________________________________ 

NILS KÅRE KVANGRAVEN:

I Semifinalen i Blue Ribbon Pairs måtte vi ha en god siste sesjon for å avansere til finale. Vi var heldige og satt i god flyt. Dette spillet var nok det jeg vil huske best, en litt vill melding ga en riktig så god historie. Foranledningen var at vi hadde møtte samme makkerpar i kvalifiseringsrunden dagen før. Da lot vi motparten spille 2 NT redoblet for 10 stikk. Et spill som ga god latter rundt bordet, heldigvis er det bare en bunn i parturnering. Da vi satte oss ved bordet blunket jeg til den dyktige irske toppspilleren Tom Hanlon «no redouble today Tom» han repliserte «no redouble» med et smil. Hanlon er for øvrig en meget hyggelig spiller, dessverre pleier han å gå fra bordet med noen gode spill etter våre møter, men denne dagen var det duket for en aldri så liten revansj.

Min redobling var ikke noe lur, det er bedre å si pass fulgt av opplysende dobling hvis vest tar ut østs dobling. Men slik ble det, det ble en ekstra nerve i spilleføringen.

Tom Hanlon startet motspillet med spar 9, knekt, dame og 2. Irene Baroni fant nå eneste beitende motspill da hun vridde hjerter knekt, konge, 3 og 7. En liten ruter ble spilt fra hånden, Hanlon fortsatte det fine motspillet da han gikk opp på kongen og fortsatte med hjerter dame som jeg lot beholde stikket. Nå var motspillet ved et veiskille. Tom Hanlon tenkte ikke nok igjennom posisjonen da han, ganske naturlig, spilte spar til 7, 10 og stjeling. Jeg tok for ruter ess og posisjonen var blitt denne:

Ny ruter fulgte fra hånden, hva skulle vest gjøre? Hvis han stjeler har han to muligheter Hjerter går opp i finesse, nå tar jeg ut trumfen og spiller ruter for resten av stikkene. Kløver går til konge og ess. Nå kan jeg spille hjerter ess og ny hjerter. Vest må spille kløver tilbake til min dame og ruter til blindemann sikrer hjemgang. Derfor kastet Hanlon en kløver. Men det ble ikke mye bedre. Nå kunne jeg vinne med ruter dame, spille kløver til dame, kløver ess og ny kløver. Øst kom inn i følgende posisjon:

Øst spilte spar ess, men nå kunne jeg kaste ruter 5. Vest måtte trumfe makkers stikk og spille tilbake fra 10 6 i trumf til min Ess 9 kombinasjon for hjemgang.

Ps. Hanlon kunne beitet kontrakten ved å vri kløver (eller ruter) etter hjerter dame. På den måten beholder han et frikort og ødelegger mitt tempo til å korte meg samtidig som jeg setter opp trussel med 2 inntak hos nord i ruter.