CAMROSE er en tradisjonsrik lagturnering hvor England, Irland, Nord-Irland, Wales og Skottland deltar. I tillegg får arrangøren med ett lag ekstra, så denne gangen var det Irland hvor turneringen ble spilt som hadde med to lag.

England har vunnet de fleste gangene i de 79 årene turneringen har blitt arrangert. Årets mesterskap er akkurat ferdig. England vant i år også. På Englands lag spilte tre spillere som vi alltid velger å kalle nordmenn når de gjør det bra (og det gjør de ofte): Thor Erik Hoftaniska, Espen Erichsen og Arthur Malinowski.

Alle tre er bosatt i England, men de er velkjente bridgeskikkelser i Norge. På årets vinnerlag spilte også Janet De Botton, David Bakshi og Tom Townsend.

Englands vinnerlag, fv. Hoftaniska, De Botton, Bakshi, Malinowski, Townsend, Erichsen og NPS Peter Hasenson

Hoftaniska (kanskje bedre kjent som Hoffa) spilte med Espen Erichsen, en ny kombinasjon. En prat med Hoffa ga meg dette interessante spillet. Jeg synes det gjorde det bra her, men som så ofte før når en spør gode spillere om spill etter at de har vunnet forteller de noe interessant hvor det ble tapsspill.

Vest var giver, Ø/V i sonen og kortene så slik ut:

Meldingene gikk slik:

Hoffa var enig med meg at i denne situasjonen (over nords 1NT andre gangen) ville det vært gunstig å ha til rådighet meldingen 3 spar som «suit set», dvs. den meldingen fastsetter trumfen og er sleminvitt. Derfra blir alt fra nord cuebid, spar er alltid trumffargen, og 3NT fra nord vil være avslag med dårlig hånd/få kontroller.

Men denne varianten hadde de ikke avtalt. Så syds 2 ruter var utgangskrav (XY), og 3 ruter var naturlig melding og viste 2-2-4-5, eller noen ganger 1-3-4-5 hvis hånden innebar et gjenmeldingsproblem som det absolutt var denne gangen. Da nord sa 3NT over syds 3 spar som viste minst sekskorts farge var det ikke lett å vite hva som er riktig med syds kort. Det kan stå slem, men det kan også være to hjertertapere fra start.

Syd sa 4 hjerter, en intelligent melding som logisk må bety en sterk sleminvitt med spar som trumf. Syd kan jo ikke ha hjerterfarge, da ville han meldt den over nords 3 ruter. Nord var med på notene med en kontrollmelding, og med andre kort ville han sagt 4 spar – avslag. De endte i 6 spar.

Glimrende, ikke sant?

Ja, dette var god bridge. Kløver konge gardert, mer enn nok med stikk. Men det var ikke helt optimalt slik kortene satt i mot. For sekunder senere var 6 spar gått en bet.

Vest fant kløver ess i utspill og spilte nok en kløver som øst kunne stjele. Trist, for med et hvilket som annet utspill er det tretten stikk fra taket, og kløver konge er jo som sagt beskyttet om det da ikke sitter 5-1 i den fargen. Surt.

Å spille 6NT med syd som spillefører er det optimale, men nokså umulig å finne frem til i praksis?

Alle de andre parene unntatt ett par var i kun i utgang med spar som trumf, og alle vant tretten stikk. England spilte mot Skottland som var et av lagene med +510 til N/S, 11 IMP til skottene.

Kun superveteranene Rees-Salisbury (Salisbury har spilt 45 av de 79 Camrose-turneringene!) fra Wales fant det som var godt nok denne gangen, 6NT spilt av nord! Øst hadde jo ingen grunn til å spille ut sin singelton mot grandkontrakt, det var tross alt nords farge. Etter hjerter dame i utspill ble det tretten stikk på sekunder, N/S +1020.

I Vanderbilt - hovedturneringen i det amerikanske vårmesterskapet i New Orleans - spilles i skrivende stund finalen mellom WOLFSON - et amerikansk lag med en engelskmann (Gold) og BERNAL, en USA-Italia kombinasjon.

De norske spillerne røk ut tidligere enn vi har vært vant til. ROSENTHAL med Bakke-Brogeland tapte på en ekstra sur måte i Round of 16. De måtte ut i tiebreak, åtte spill ekstra etter at lagene stod likt etter fire sett. Det tiebreaket startet glimrende for det "norske" laget som gikk opp i 18-0 etter fire spill! Så snudde det, men de ledet fortsatt med 3 IMP før det siste spillet. Det så slik ut med Bakke-Brogelands lagkamerater som Ø/V:

Det er ikke så mange HP til sammen, men utgangen 4 hjerter er ikke dårlig. Og det presset Willenken-Jansma seg opp i med vest som spillefører etter grandåpning og overføring til hjerter fra øst. 

Hvis hjerterfinessen går og ttrumfen sitter 3-2 er det nesten over, og om det er en hjertertaper samt en taper i hver minorfarge er det fortsatt sjanse for å unngå spartaper. Og akkurat sparen ordnet seg med det samme da nord spilte ut spar 7 til åtteren, damen og esset. På et tidspunkt tok spillefører to hjerterfinesser, men da det viste seg at syd hadde kongen fjerde i trumf var kontrakten i fare. Slik så hele spillet ut:

Sparen ordnet seg altså i første stikk. Vest spilte kløver knekt som nord stakk og spilte mer spar til østs konge. Så hjerter dame som stod rundt fulgt av hjerter til nieren som nord kastet kløver på. En tredje runde spar ble spilt, men syd stjal og fridde seg med sin siste trumf til esset. En ruter kunne kastes på den fjerde sparen, men slik det satt ble det to rutertapere til slutt og en bet. 

Det kan se ut som om spillefører kanskje kunne vunnet denne kontrakten etter å ha fått løst sparen tidlig hvis han får stjålet ruter hos vest. Men det blir vanskelig likevel da han kanskje ikke får tatt sparstikkene, og dessuten kan bli kortet i trumf hos øst så det blir to trumftapere. Analysen av de forskjellige måtene spillet kan gå på kan du pusle litt med selv, men å satse på trumffinessen og 3-2 sits i hjerter som Jansma gjorde er neppe noen dårlig plan.

Ved det andre bordet spilte Ø/V delkontrakt i hjerter med ni stikk, 140. Det sammen med 50 for en bet ga 5 IMP ut for ROSENTHAL på dette siste spillet, og kampen ble tapt med 2 IMP, 131-133!