Silla Open har blitt en tradisjon i juni. Det er en singelturnering i Mjøndalen/Krogstadelva, en privat turnering hvor det følges litt egne regler med betting, mat og drikke til alle og en skyhøy sosial faktor.

For undertegnede passer normalt tidspunktet for denne morsomme turneringen godt med ankomst Norge fra New Zealand, en sommertur som for mitt vedkommende skjer så godt som hvert år. Denne gangen ble det under oppholdet i Buskerud også litt fotball-VM om nettene bare for å toppe formen maksimalt...

Startfeltet i helgen var sterkt med en haug med norgesmestre, noen europamestre og til og med en verdensmester. Det deltok spillere fra store deler av Norge. For å spøke litt: det var også som vanlig med en haug med «wannabe» verdensmestre, men de fleste av dem klagde mest på at de hadde så forferdelig dårlig makker i hver eneste runde. 

Sånn kan det være i singelturnering, man synes ikke man får det man fortjener hele tiden. Sannheten er nok at med såpass mange spill som det bli spilt så hjelper det på å spille godt selv... Og godt spilte Roger Træet (Stord BK), for han gikk helt til topps foran Jan Petter Svendsen (Klepp BK). På 3.plass fulgte Jo-Arne Ovesen (TopBridge).

Det ble spilt IMP-PAR som selvsagt fører til at de store spillene får størst betydning, men det hjelper på å gjøre det bra i delkontraktene også. Men de som får en slem i fjeset som står i et spill hvor det stort sett blir meldt utgang, eller noen steder delkontrakt får en brutal minus. Her er et spill som var interessant i meldingene, men også i spilleføringen hvis man ikke hadde bremseklosser og kom i overkant høyt. Ta først nord sine kort og vurder meldesituasjonen som oppstår:

NORD

Nord åpnet nesten over alt med 1 kløver og fikk svaret 1 spar fra syd. Hva ville du meldt nå?

Joda, dette har med system og avtaler å gjøre, og i singelturnering er det ikke tid til å avtale mye system. Hva som er opplegget med sånne kjempesterke hender med tilpasning til svarers farge var i alle fall ikke nevnt på det lille arket med «felles system» som ble delt ut (og som noen leste...).

I et etablert makkerpar brukes mini-splinter her, dvs. åpnerens hopprevers til 3 ruter (eller 3 hjerter) viser singelton og normalt en hånd god nok til å hoppe til 3 spar. Her er nord sterkere enn det, men poenget er altså at man ikke behøver hoppreversen 3 ruter for å vise ruterfarge i denne possen, for 2 ruter er naturlig reversemelding. Enkelte bruker et sånt splinter-hopp som mini-eller maxi/splinter, dvs det kan være sånn akkurat til 3 spar, eller gode nok kort til utgang med singelton. Har man så gode kort løftes til utgang om svareren slår av med 3 spar. Og spilles det med mini/maxi splinter vil et hopp enda ett trinn høyere (dvs. 1 kløver-1 spar, og så hopp til 4 ruter) vise renons.

Fint alt dette, men med en makker man spiller maks tre spill med i året blir det mer usikkert. Ganske mange hoppet derfor til 4 ruter som er en grei melding da det uten noen avtaler nesten må vise kortfarge og gode nok kort til 4 spar. Hvis svareren slår av med 4 spar nå bør man vel gi seg, men hvis svareren er med på notene med en kontrollmelding bør det kanskje gås på mot slem.

Slik så N/S sine kort ut:

Lilleslem i spar er nok for hardt selv det på ingen måte er håpløst. Om det starter med 1 kløver – 1 spar og 4 ruter (Splinter) fra åpneren bør vel syd bare si 4 spar (?) med sine 7 HP hvorav 2 av dem er i makkerens kortfarge. Noen sa imidlertid 4 hjerter (cuebid) etter den starten. Derfor ble det selvsagt enkelte som havnet i slem, et nokså sårbart prosjekt. Særlig skjev sits tåles ikke. Men slem ble vunnet i hvert fall ved ett bord, der Terje Hildremyr ble spillefører i 6 spar og fikk ruter ess ut fra vest. Da han senere stjal rutere kom esset på. Øst hadde fortsatt ruterstopper med knekten fjerde. Men øst hadde også hjerterlengden og ble skviset mot slutten.

For å vinne tolv stikk må det stjeles flere rutere, og det må sitte fordelaktig i andre farger også. Så det bør egentlig spilles kun utgang som er temmelig safe selv om det sitter helt fryktelig. I 4 spar ble det ved de fleste bord 11 stikk. Men som det ofte er når det er bridge med høy party-faktor så varierte resultatene veldig, og i dette spillet ble det alt fra vunnet slem til bet i utgang!

I London er det som mange kanskje vet et bra robberbridgemiljø. Og spilles robber kan det vinnes penger, men man kan også gå blakk. Jeg husker en setning fra en bridgebok jeg lese som ungdom: "Det er mange sultne barn som går rundt i Londons gater og tigger fordi faren deres ikke tok ut trumfen". (Dette var ment som en slags spøk, så nå kan du godt småle littegrann før du leser videre...)

Joda, å ta ut trumfen tidlig i spillet er noe vi lærer tidlig som bridgespillere. Og det er ofte rett spilt. Det er jo dumt å risikere at en motspiller får stjålet en av dine vinnere i en sidefarge med en liten trumf som kunne vært tatt ut med en gang spillefører kommer inn. Men det er mange unntak fra regelen "ta ut trumfen". Du bør for eksempel ikke ta ut trumfen hvis trumfen(e) på den ene siden (typisk den siden med færrest trumf) kan brukes til for eksempel å trumfe noen tapere. Sånne stjelinger må jo tas før de trumfene har blitt spilt! Så noe av det første man må spørre seg i en trumfkontrakt er "Kan jeg ta ut motpartens trumf med det samme, eller må jeg vente med det av en eller annen grunn".

Etter denne innledningen kan vi se på et spill som passer som en spilleprøve:

(Giver øst, Ø/V i sonen)

Info: sparfargen sitter 3-2.

Da spillet forekom var 4 spar en populær kontrakt. Ingen fant frem til kanonkontrakten 7 ruter, men noen par endte i 6 spar. Du kan prøve deg på lilleslem i spar med kløver konge ut fra vest. Spilleplan?

Det finnes liksom ikke tapere i denne kontrakten. Men hvor mange vinnere er det? Vel, det er fem ruterstikk, men det er et stort «men». Fargen er blokkert fordi syds ruter 10 er større en blindemanns største ruter. Hvis trumfen tas ut i tre runder får ikke spillefører tak i den femte ruteren. Da blir syd sittende med A-Q-10 i hjerter og risikerer to tapere i den fargen. Det er riktignok singelton i hjerter på den siden med færrest trumf, men å trumfe syds hjertere med nord sine storetrumfer vil fordi syds trumf er så stakkarslig føre til at motpartens trumf vokser til stikk. 

Dette er et spill hvor det umiddelbart kan se ut som trumfen bør tas ut, men trumfen bør ikke tas ut i tre runder. La oss si hele spillet ser slik ut:

Sånn som hjerteren sitter blir det to hjertertapere etter hvert om trumfen tas ut ut i tre runder. Det vil bli liggende ett ruterstikk der borte på bordet, men det får spillefører ikke tak i. Løsningen er å starte med kun to runder trumf, så i gang med ruteren! Hvis vest nekter å trumfe spilles alle syds fire rutere. Deretter kan bordet spilles inn på den tredje store trumfen, og det femte ruterstikket innkasseres. Da blir det 5+1+5+1=12 stikk og man spiller for overstikket ved å prøve hjerterfinessen til slutt. Men vest trumfer nok på et tidspunkt, la oss si allerede i tredje ruterrunde. Det ser jo unektelig ut som om spillefører har glemt å ta ut vests tredje trumf! Så vest stjeler, men det hjelper ikke forsvaret. For nå er motpartens trumf tatt ut selv om vest fikk ett tilsynelatende unødvendig trumfstikk. Syd kommer inn igjen og tar for resten av syds rutere fulgt av hjerter ess og hjerter til stjeling. Den stjelingen blir inntaket til den femte ruteren som kan innkasseres, og den gir avkast for syds siste hjerter – 12 stikk.

Litt merkelig konklusjon: for å vinne denne slemmen må man påføre seg selv en trumftaper med AKQ mot fem små selv om den fargen sitter 3-2...