Forleden ble det nevnt her i bloggen at veldig mange IMP selvsagt fordeles til det ene eller andre laget på grunn av forskjellige avgjørelser og kanskje tilfeldige valg, ikke nødvendigvis at systemene er forskjellige. Vi har med noen få unntak sett at det norske laget i åpen klasse rett og slett velger rett melding oftere enn motparten i mange spill. Det er i spill hvor det handler om å melde eller passe, sperre eller ikke sperre, og om å være optmistisk eller ikke.
Det norske seniorlaget ga oss grunn til optimisme før lagmesterskapet da de gjorde en meget god innsats i parturneringen forut for lagmesterskapet. Der ble det gull til Tor Bakke og Peter Marstrander. Men i lagturneringen har det ikke stemt for de tre parene som alle gjorde det bra i parturneringen. Her er et spill hvor valg av melding betød noe, og det som ble meldt medførte forskjellige valg i spilleføringen også. Det er fra de norske seniorenes morgenkamp i dag mot Polens sterke seniorlag. Først kan du ta stilling til vest sin avgjørelse i første meldrunde:
Polens syd åpnet med 3 hjerter. Hva ville du meldt nå?
Vest er selvsagt alt for sterk til å passe, og det er kun to mulige meldinger: dobler og 3NT. Den norske vest doblet opplysende. Øst hoppet til 4 spar som ble kontrakten.
Norges syd åpnet med 2 ruter – Multi (som oftest en svak 2 åpning i en major). Den polske vest passet i første omgang. Nord hoppet til 3 hjerter – pass/korriger, og det gikk pass-pass tilbake til vest som doblet opplysende. Ved det bordet hoppet også øst til 4 spar, så det ble samme kontrakt ved begge bord. Slik så hele spillet ut:
Det er vel forståelig at begge på vests plass doblet opplysende over 3 hjerter med kun en hjeterstopper. Men over den norske 2 ruteåpningen synes jeg kanskje den polske vest kunne meldt inn 2NT med det samme. I så fall ville de havnet i 3NT som vel er en bedre kontrakt enn 4 spar. For at 3NT skal stå må imidlertid nord ha begge de sorte essene.
Polakken fikk hjerter konge i utspill mot 4 spar, og han lasjerte. Dermed var syd helt ute av spillet, og det endte med ti stikk. Den var trygt å lasjere for å hindre at det var overgang mellom nord og syd i hjerterfargen. For syd har så godt som aldri syvkorts hjerter etter å ha vist en svake 2 hånd i gunstig sone, og nord som hoppet til 3 hjerter kan ikke ha singelton. Etter å ha dukket den første hjerteren hadde den polske spilleføreren god kontroll. Det ble grandspill resten, og N/S fikk kun for de to sorte essene i tillegg til hjerterstikket de fikk i starten, Polen +620.
Den norske syd hadde hørt åpning med 3 hjerter som kan innebære syvkorts farge. I disse soneforholdene kan det dog godt være kun seksorts farge syd har, men det var ikke så fristende å lasjere nå. For det kan jo komme hjerter til stjeling i andre stikk, og da er det nødt til å bli bet. Hjerterutspillet ble stukket med esset. Så stor trumf fra vest, nord lå unna, og da det ble spilt nok en trumf lå nord unna en gang til. Spillefører ville hatt bra kontroll om syd hadde hatt syvkorts hjerter. Han gikk etter to runder trumf på kløveren. Nord stakk med esset, tok for trumfesset og spilte den hjerteren han ikke skulle hatt. Det var ikke trumf igjen hos vest, så syd fikk to hjerterstikk. Det var allerede en bet, og mer hjerter fra syd presset ut østs siste trumf. Dermed fikk nord den andre beten for sin siste trumf. To bet, +200 og 13 IMP til Polen.
Et par spill senere meldte Norge utgang som på ingen måte var uten sjanser. Det satt imidlertid surt, og det måtte bli bet. Polakkene stoppet behagelig på to-trinnet og noterte vunnet kontrakt, 6 IMP til i polsk favør. På det tidspunktet stod det 0-20. Men så var det motsatt, Norge spilte delkontrakt med +110 mens Polen gikk bet i utgang, redusering til 5-20. Polen hadde dog bra kontroll utover denne kampen og vant til slutt med 24 IMP, 15,74 – 4,26 VP.
Damelaget hadde oversitt i morges (12 VP). Det norske mixlaget fikk til en fin seier mot Frankrike, 16,42 – 3,58 VP.
